Music For People In Trouble. Slik lyder tittelen på det neste kapittelet i Susanne Sundfør sin katalog – kun to år etter at Ten Love Songs, fylt med sørgmodige discovibber, ble sluppet.
Men på «Undercover» kan du glemme Ten Love Songs, også The Silicone Veil og kanskje størst av dem alle: The Brothel. Det er faktisk ett tiår siden Sundfør, 21 år gammel, slapp den selvtitulerte debutskiva etter å ha gjort flere årvåkne på talentet hennes under by:Larm året før. Og skal jeg umiddelbart holde denne nye singelen opp mot hennes tidligere verk er det nettopp musikk fra denne skiva dette minner mest om.
Det var simplere tider – ytterligere forsterket på Take One – og «Undercover» starter nettopp slik, kun med hennes klagesang og piano svøpt i en klassisk Sundfør-melodi. Etterhvert sniker en lap-steel-gitar seg inn for et snev av country, og i andre refreng entrer koret som til låtas siste pust livnærer den med kraft. Et sakralt kick om du vil, som også kunne oppleves gjentatte ganger på The Brothel.
Her er det tydelig en mer voksen Susanne Sundfør som synger, sammenlignet med sitt 21 år gamle seg. Ikke minst er det en enorm kontrast til de mer dramatiske, maksimalistiske og gjerne elektronisk rettede stegene hun har tatt på de siste utgivelsene med låter som «White Foxes», «Accelerate» og «Insects». Selv om denne låta ikke tar meg helt til månen, vedlikeholder Sundfør fortsatt talentet for å formidle sår, vakker musikk i mange slags former og fasonger.
«Undercover» vil nok sørge for at flere vil sitte på kanten av setet fram til 25. august med en klump i halsen, mens de nynner «It wouldn’t even matter, if you didn’t even bother, to be more than a lover». Hva mer kan en si? Når var sist Sundfør la fingrene på tangentene og ikke skapte gull?
Nicolay Woldsdal
