– “Melville Island” var en klubblåt som Alexander starta på, som vi alle tre supplerte på og ferdigstilte sammen. Vi hadde nettopp hatt vår første gig på Metropolis i Stavanger foran masse venner og bekjente, og var rimelig «in the zone» i ettertid. Låta kom etter litt leking med pianoet hjemme og en melodi som tilslutt hørtes ganske fresh ut. Ut fra den utarbeidet vi en BPM og en drum/bass-line sammen, og resten kom egentlig av seg selv. Det pleier å være slik når vi lager musikk, man har oftest mye av den rette inspirasjonen i “kampens hete”, sier Stavanger-trioen Inuuro.
P3 Urørt mener:
Sydvendt, lystig house fra svært talentfulle produsenter. Stavangertrioen Inuuro har tidligere vist seg frem som dyktige remiksere, Melville Island viser at de også utmerker seg som gode låtskrivere.
Profil: Inuuro på Urørt
Inuuro teller tre medlemmer:
Oskar Elias Bråten (18) – piano, slagverk, synth
Alexander Ree (19) – synth
Ludvig Ånestad (18) – piano, gitar, bass
Alle er også produsenter.
Når og hvordan startet dere å lage musikk?
– Vi har kjent hverandre siden vi gikk på ungdomsskolen, og Oskar drev med litt produksjon i fritida rundt åttendeklasse. Vi to andre fulgte på etterhvert. Vi drev og mekket musikk sammen i en periode, ikke som en trio, men mer sånn alene på fritida og av og til samlet.
– Vi hadde en lang læringskurve der vi sugde til oss alle mulige erfaringer og triks gjennom rundt ett år med solid feiling og eksperimentering. Det var etter dette året i 2012 at vi fant ut vi skulle kombinere hverandres arbeid og danne trioen Inuuro.
Hva er bakgrunnen for at dere kaller dere Inuuro?
– Helt ærlig så stammer det fra en gjenstand/sted fra et spill vi alle sammen spilte på den tida. En rimelig mørk, mystisk og ikke så kjent gjenstand i dette universet da. Vi digget navnet med en gang vi fant denne gjenstanden. Så vi ble rimelig fort enige om akkurat dette navnet når vi diskuterte gruppenavn.
Hva er historien bak låta «Melville Island»? Hvordan ble den til? Hva handler teksten om?
– Det er jo ikke tekst på denne låten, og vokalister er noe vi skal prøva å innarbeide i Inuuro i fremtidge prosjekter, det er noe vi har veldig lyst til å mestre, og føles som det neste rette steget. Så låtnavnet kom vel egentlig fra Alexander som er fanatisk interessert i Oseania av en eller annen veldig rar grunn (Animal Planet), så “Melville Island” er en den største øyen som ikke er en del av fastlandet i Australia, et navn som klinger jævlig bra i øret til spesielt Alexander.
Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Starter som oftest med at vi alle tre enten har forskjellige ideer som vi har utarbeidet hjemme selv eller at vi setter oss sammen i fritida og jammer. Vi har en grafisk profil som vi kan takke Oskar for som gjør at låtene våre får et helt nytt liv i forskjellige cover og design, og dette er noe vi skal utarbeide videre, prøve å finne den rette miksen og finpusse samarbeidet mellom bilde og lyd i forhold til vår egen musikk. Vi er også opptatt av at det skal være en viss kvalitet over det vi lager så det er mye som ender i dunken, men vi pleier som oftest å jobbe best når vi er effektive og har gode idéer sammen. Vi jobber alltid sammen alle tre mot slutten av alle låter, og alt blir ferdigstilt sammen. Denne suppleringen med at vi alle tre går på samme skole og henger med hverandre nesten hele tiden er med på å bygge rundt hvordan vi alltid kan utarbeide låter sammen. Så konkludert så chiller og jammer vi sammen hele tiden egentlig, der det er space.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager? Hva er karakteristisk?
– Det er alltid vanskelig å beskrive hva som er karakteristisk med våre egne låter, men vi har jo fått høre av kamerater og folk som har støttet og hjulpet oss gjennom årene at de hører at det er et Inuuro-preg over låtene våre. Dette har jo egentlig vært vårt største mål helt siden vi startet, og ha noe særegent. Det som ihvertfall er karakteristisk er den kanskje litt laidbacke stilen på mye av det vi lager, at folk også skal kunne se at artworket og musikken jobber sammen, og så lenge folk syns det er digg å høre på så vil vi alltid finne inspirasjon til å fortsette med denne utrolig kule hobbyen vi har.
Se videoen til «Redwood Part 2»:
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Tror kanskje det var å bli spilt på en radio kanal i Mexico med låten vår “Redemption Hill”. Det var rimelig funky. Ellers så tror vi alle tre at det som kommer nå til helgen (spillejobb i Trondheim med Adrian Lux og Rytmeklubben) vil bli et høydepunkt i “karrieren”.
Hva gjør dere til vanlig?
– Går på skole, jobber og henger sammen. Vi henger veldig mye på fritida, naturlig siden vi er ganske gode venner. Vi er ganske så kreative og finner på mye rart ved siden av musikken. Vi har litt filmproduksjon/trailere og dubbinger og annen moro på “CV”en. Vi utarbeider også mange køddelåter sammen. VELDIG mange køddelåter. Det er helt essensielt med slike aktiviteter for å spore av litt fra “Inuuro”.
Hva er deres inspirasjonskilder?
– Vi satt sammen alle treog diskuterte dette livlig og lenge, men vi kom fram til to artister spesielt som vi alle føler har vært med å bidra til hvordan vi som Inuuro utarbeider musikk idag.
– Tycho fra USA er kanskje den største inspirasjonskilden vi har. Alexander har en heftig vinylsamling og sammen har vi slappet av godt og lenge med musikken hans. Det er ambient/downtempo på sitt absolutt ypperste, og han er egentlig rimelig ukjent i Norge, men greit stor i det rette miljøet i USA. Måten han kombinerer lys, lyd og bilde er også med å bygge hele karakteren Tycho som i en helhet blir et ganske spesielt eventyr. Vi finner veldig mye inspirasjon i hvordan han kombinerer akkurat disse tre faktorene.
– Vincenzo er en italiensk deep house-produsent som har fanget alle oss tre med platen Wherever i lay my head. Denne hørte vi tilfeldig på en klesbutikk i Stavanger på en radio og det første vi gjorde da vi kom hjem var å fyre løs hele albumet ihvertfall hundre ganger. Det er en plate som har vært med på å inspirere hvordan Inuuro mekker house. SBTRKT og Teen Daze er vi også glade i.
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Har ikke opplevd noen særlig skandale sammen, haha, men radiokanalen i Mexico er som sagt meget funky.
Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Absolutt! Nå skal vi spille på “Elektrosamfundet” i Trondheim til helga med Adrian Lux og Rytmeklubben. Det gleder vi oss veldig til. Vi har mange låter vi skal slippe etterhvert, inkludert vårt første skikkelige vokalprosjekt, det blir spennende. Så skal vi kanskje spille på Folken i Stavanger 3.mai med Lemâitre og Nite Site. Samt spille i Bypaviljongen i Stavanger til sommeren og “Sommerøya Elektronika Festival i Oslo. Kanskje det dukker opp mer også, vi er åpne så lenge det funker og passer. Så alt er jo helt kanon!
Har dere andre favoritter på Urørt?
– Vi digger jo Sigrid Raabe, hun har vi remikset og, så hun skal vi følge tett videre. Hun har en flott stemme samtidig som hun er jevngammel med oss. Hun har en stil i måten hun synger på, en kombinasjon av noe uskyldig samtidig som det er dominerende, det er ganske merkverdig på hennes alder, ogvanskelig å forklare. Vi er ganske enige om at det beste fra Sigrid har vi ikke sett enda, og vi gleder oss til mer. Vi skal jo også takke henne for at vi fikk lov til å remikse “Two fish” med tanke på at remiksen fikk sin dose oppmerksomhet. Ellers kommer vi ikke på noen, det er veldig mange dyktige musikere generelt her i Norge og mange på Urørt. Vi savner kanskje noen ekte hardbarka deep house-produsenter på vår egen alder, men ellers så ser det jo jævlig lyst ut for musikknorge.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Her ser vi for oss en rimelig scene kanskje inne i et gammelt «lagerhus» (klassisk), der vi kan spille og kombinere artworken vår med musikken. Vi har en drøm om å kombinere disse to faktorene på en helt ny særegen måte, dra frem elementer av det visuelle inn i musikken og virkelig vise til de som lytter hva vi ser og tenker når vi utarbeider musikken vår. Her tenker vi kanskje spesielt på låter som “Redwood” og “Aomori”, litt annerledes musikk innenfor en sjanger som ikke ser så utbredt her i Norge, nemlig ambient/downtempo.
Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av. Hvorfor?
– Tycho – «A Walk». Denne låten er nydelig, trenger ikke å si så mye mer egentlig. Han har en helt særegen stil og rytme i låtene sine der alt er så rent samtidig som det byr på så mye følelser. Han er en mester i å skildre noe visuelt samtidig som du lytter. Måten han mikser de akustiske trommene med de helt særegne synthene er også helt bankers. Han supplerer også med mye gitar, og måten han utarbeider sine egne lyder er med på å styrke opplevelsen. Han er et levende bevis på at vokaler absolutt ikke er nødvendig for å fremme et følelsesspekter. Det er en låt som vi tre enstemmig elsker!
Når hører dere ikke på musikk?
– Godt spørsmål, vi aner ikke. Ikke noen spesielle tidspunkt egentlig, kanskje til de kommende heldagsprøvene og eksamene. Da må vi finne roen.
Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?
– En heftig klubblåt er aldri feil, vi begynner jo alle tre å bli rimelig lei av den progressive bølgen som har vart en stund nå. Egentlig litt synd at en så kul sjanger har blitt så overspilt og oppbrukt, men vi finner trøst i gammel grunge/D&B spesielt fra England. Undergrunnsscenene og kulturen i London er ikke mindre enn merkverdig, og spesielt en god drum&bass-line kan virkelig få det til å koke litt under bena. Men regelrett så er vi alle tre ganske forskjellige der, mange variabler å ta hensyn til.
Hva er deres første musikalske minne?
– Når vi utarbeidet noen av de første låtene våre sammen. Den første låten vi mekket finnes ikke lenger (takk gud!), og det var en finfin house låt med navn “Dice”. denne prosessen var både langvarig, morsom og lærerik. ellers så er jo den “offisielle” debuten til Inuuro fremdeles ute på soundcloud, og det er låta vår “Moonwell”. Det var liksom den første låten vi fikk litt oppmerksomhet fra Soundcloud-miljøet på, og det er et veldig fint minne. Vi er i en helt annen verden rent teknisk nå, men akkurat denne låten har en veldig nostalgisk verdi for gruppen.
Hvordan skjønte dere at dere skulle bli med musikere?
– Vi vet ikke om vi vil bli musikere. Mye av sjarmen i Inuuro er at vi er tre kompiser som jammer sammen uten noe særlig press i det hele tatt. Hva som skjer fremover kan jo bare høyere makter vite, vi tar det som det kommer, men vi har alle tre tenkt å studere neste år. Men Inuuro vil nok aldri dø ut, vi skal holde på så lenge vi klarer å bygge videre sten for sten. Som vi nevnte tidligere så har vi jo en slags drøm å realisere, så vi får se! Vi vil iallfall takke alle som støtter og liker musikken vår. Det er det som virkelig er det kjekkeste med å drive med musikk. Tusen hjertelig takk for oppmerksomheten!
Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.
