De har eksistert lenge, men har økt kraftig i intensitet den siste tiden. Jeg snakker ikke om vinterstormene langs vestlandskysten, men memene. Disse dillene eller fenomenene som sprer seg som ild i tørt gress, den siste tiden spesielt på nett.
Et «mem» var opprinnelig et ord konstruert av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkins, for å betegne enkeltideer eller informasjonsenheter som sprer seg i en befolkning.
– Smittsom, delvis ufrivillig dansing
Et eksempel var kanskje da vi alle for et par år siden gikk rundt og snakket om å «planke», et fenomen som etter hvert også spredte seg som videoer på nettet. Noen driver fortsatt på med dette, men den siste tiden har vi fått stadig større og mer omseggripende musikalske nett-memer.
Memer i seg selv er ikke noe nytt. Hele kulturen vår er et intrikat system av memer og diller som har etablert seg, fordi de er nyttige eller morsomme.
– I middelalderen hadde man et fenomen som ble kalt hysterisk sanktveitsdans [vi har strøket redaksjonens referanse til setesdalsrykkja]– smittsom, delvis ufrivillig dansing. Hele landsbyer ble rammet. Det var jo i og for seg akkurat det samme, bare at det måtte spres manuelt, forteller Anders Hofseth fra den digitale «sandkassa» NRK Beta.
– Menneske til menneske-spredning tar tid og det er vanskeligere å spre ting globalt. Men endel memer – verdensreligioner springs to mind – har klart å spre seg til store deler av kloden lenge før internett, telefon eller TV. Det er det at vi mennesker har lyst til å spre memer som gjør at de spres, mener han.
Den nyeste «bølgen»
Denne aller nyeste «bølgen» av musikalske nettmemer begynte med låta «Gangnam Style». Fenomenet som begynte med at den sør-koreanske artisten Psy, eller Park Jae Sung som er hans egentlige navn, la ut en musikkvideo i midten av juli 2012. Låta var opprinnelig skrevet som første single til artistens sjette studioalbum, PSY 6 (Six Rules), Part 1.
Låta gikk raskt til topps på koreanske hitlister, men ble først et internasjonalt fenomen etter at den havna på Youtube. Den fikk daglig millioner av nye visninger og hadde innen utgangen av august passert Carly Rae Jepsens «Call Me Maybe» og lagt seg på toppen av Youtubes egen topp 100-liste. I løpet av september ble den det mest «likte» bidraget på videodelingstjenesten med 1,6 millioner «likes».
Psy sin «Gangnam Style» har nå over 1,3 milliarder visninger på Youtube:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=9bZkp7q19f0&version=3&hl=nb_NO&rel=0]
24. november i fjor fikk Gangnam Style status som tidenes mest viste video på Youtube. Innen året var omme hadde den passert én milliard visninger. i tillegg til at den har generert hundrevis av parodier.
Les også: Se pensjonistene danse «Gangnam Style»
“Harlem Shake”
I februar fikk vi et nytt fenomen, eller «mem» om du vil. Spredningen av en danseversjon av Pstereo-aktuelle Baauers «Harlem Shake». Den har ikke fått samme spredning av samme proporsjoner som «Gangman Style», men er likevel et stort fenomen.
Når det gjelder “Harlem Shake” er egentlig nye versjoner og parodier som er greia. For mens originalvideoen «bare» har fått litt over 32 millioner visninger så langt, har det siden den ble lagt ut 2. februar i år blitt lasta opp over 12.000 “Harlem Shake”-videoer på YouTube, som har generert millioner av visninger.
Les mer på NRK Beta: Slik eksploderte the “Harlem Shake”
En norsk versjon, med en gjeng nordnorske soldater, har alene fått over 42 millioner visninger på Youtube, og har dermed utkonkurrert originalvideoen hva gjelder antall visninger.
Les også: Mistet jobben etter «Harlem Shake»
Den norske «Harlem Shake»-videon har nå over 55 millioner visninger:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=4hpEnLtqUDg?rel=0&w=750&h=422]
– Internett er raskt, billig, tilgjengelig og har stor plass. Derfor har Harlem Shake kunnet spre seg mye raskere enn ideer gjorde for tusen år siden, sier Anders Hofseth.
– Det er vel en slags lemenflokk-mentalitet i veldig mye av det vi gjør på nettet.
Jan Omdahl i Dagbladet skrev for et par dager siden en artikkel om disse nettdillene, og var så vidt innom et tredje «mem» vi i disse dager opplever – en hylende geit klippet inn i musikkvilder.
Taylor Swifts «I Knew You Were Trouble When You Walked In» ble til «I Knew You Were A Goat When You Walked In»:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=LEdqn-Gtg-s&hl=nb_NO&version=3&rel=0]
Omdahl følger Hofset sin oppfatning av fenomenet og mener vi likner litt på en flokk med gnagere.
– Vi er ganske hekta på tidtrøyte
– Det er vel en slags lemenflokk-mentalitet i veldig mye av det vi gjør på nettet. Vi liker å dele ting og føle at vi er en del av en bevegelse. Disse nettmemene er jo bare en liten del av et større bilde. I det hele tatt tror jeg vi er ganske hekta på tidtrøyte og underholdning på nettet. Det er mye som tyder på det, sier Omdahl til P3.no.
– En del av disse memene er jo rett og slett litt hypnotiserende, enten fordi de er morsomme, rare eller sjokkerende. Så det er mange faktorer som spiller inn.
Når man med store øyne ser geiter hyle og søte katter flimre over skjermen kan man kanskje få en følelse av at noe større står bak, at det er noen som tjener på det. Men det tror ikke Omdahl nødvendigvis er tilfelle.
– Det er memene som bruker oss, ikke vi som bruker memene – vi er bare en slags vertsdyr.
– Dette er jo noe som skaper store annonseinntekter for disse plattformene hvor vi deler slikt. Slikt sett er det jo en veldig velkommen «business» for Youtube og Facebook for eksempel, men det tror jeg mer er en hyggelig bivirkning. Jeg tror ikke det er forklaringa på at dette oppstår, mener Omdahl.
– Det tjener vi på alle sammen
Anders Hofseth tror vi alle sammen på sett og vis tjener på disse fenomenene.
– Av og til ligger det et produkt og en snedig strategi bak. Men oftere er det bare noe vi gjør for å leke med hverandre. Det tjener vi på alle sammen, både gjennom at vi har det gøy og gjennom at vi kommer nærmere hverandre.
Hofseth peker på Dawkins’ memeteori, der det er memene som bruker oss, ikke vi som bruker memene – vi er bare en slags vertsdyr.
– Så memene, som hele tiden har en den-mest-tilpasningsdyktige-overlever-krig med hverandre, har jo også et utbytte av at vi liker å spre dem, forklarer han.
– Bare humor
Når en artist som Psy lanserer en musikkvideo er dette selvsagt for å gjøre musikken mer kjent, men memer skapt på andre måter har neppe noe kommersielt utgangspunkt.
– Når folk putter brekende geiter inn i en musikkvideo av Taylor Swift er det jo bare humor og folks tilsynelatende umettelige trang til å tulle med virkeligheten og rikelige fritid som skaper det, mener Omdahl.
Vi får det alle sammen. I hvert fall de av oss som er på Facebook eller Twitter, lenker til mer eller mindre velfundert innhold noen ønsker å spre. Men vi er jo ikke nødt til å «like» det eller dele det videre med våre venner. Men det gjør vi likevel.
– I tillegg til at man ønsker å bli sett og elsket er vel dette også av en slags form for sjenerøsitet som nettet inviterer til og at man gjerne vil dele morsomme opplevelser med andre. Det sosiale nettet er jo skrudd sammen for at vi skal gjøre dette på en enklest mulig måte.
– Jeg tror disse «dillene» er smartere enn oss.
– Det er et slags motefenomen og et ønske om å vise at man er «på ballen» og har fått med seg ting. Det er jo litt sårt å komme å dele et eller annet en uke for seint, for så å oppdage at alle andre dreiv å delte akkurat det samme uka før.
– Vanskelig å spå
Anders Hofseth tror det er vanskelig å forutse hvordan dette fenomenet vil se ut i framtida.
– Jeg tror disse «dillene» er smartere enn oss, og at noe av det som gjør at de spres raskt, er at de overrasker oss. Dermed er det vanskelig å spå om utviklingen, muligens utover at de kan bli hyppigere og få bredere oppmerksomhet.
Han tror musikkbransjen kan lære av hvordan plateselskaper har forholdt seg til de musikalske memene som allerede er blitt skapt.
– Musikken i seg selv er jo også et meme – den setter seg fast bak i hodet og nekter å gå vekk. Det som skjer med «Harlem Shake», eller «Gangnam Style», er at selve sangen sitter på ryggen av et danse- og videofenomen og spres slik.
– Det at ikke disse plateselskapene har lagt seg opp i hvordan publikum bruker musikken i sine hjemmelagde videoer, men lar musikken få være en integrert del av vår kultur, er en nøkkel til spredningen av oppmerksomheten om musikken og artisten.
