Det starter godt med en passe bra bassdreven trap-beat og tilhørende breiale raps på tittelsporet til ep-en, men så blir man påminnet hvorfor Iggy Azalea ikke regnes som en tungvekter allerede på spor to av seks mulige.
Valgene av mørke og røykfylte produksjoner og fremoverlent hviskestemme som forteller oss hvor fett det er å pule og gjemme penger gjør ikke nødvendigvis en rapper hard. Spesielt når spøkelset til en 13 år gammel hiphop-hit gjennomsyrer to (!) spor på rad, “Tokyo Snow Trip” og “Kream” med Tyga, som for anledningen sparrer med henne om viktigheten av ræv.
Tanken er vel at semi-dystre beats med færrest mulig lag skal gi artisten rom til å skinne og bygge pondus som rapper, også når det selsomme selvskrytet er i full blomst på “Hey Iggy” og “Kawasaki”. Misforstå meg rett, braggadocio settes pris på her i gården som hvilken som helst annen rapfan, men aberet er at Iggy Azalea ikke er en særskilt spennende rapper, til tross for så vidt gode/iherdige forsøk. Det at du kan rappe “fort” med sørstatsdialekt (hun er fra Australia) er ikke ensbetydende med at det du tar med til bordet er interessant.
Men produksjonsmessig befinner Survive The Summer seg i godkjent-sjiktet, i alle fall med åpneren og avslutteren og lekne nok “OMG” med Wiz Khalifa som har tidsriktig bruk av fløyte a la Metro Boom og/eller Zaytoven i låten. Men likevel blir det noe tynt, sånn over hele fjøla.
Ali Soufi-Grimsrud
