Gitarist Andy hadde en bok fullt av bandnavn og Svankropp var et av navnene som stod i boka. Trommis Axel synes det var utrolig fett og resten av bandet likte det godt – dermed ble denne Ukas Urørt-band hetende Svankropp. Det futuristiske bandet er plukket ut med låta «Lifecries» som ble til under en av bandets jammer.
– Låta het opprinnelig Livskris, så navnet er tatt etter den opprinnelig svenske låttittelen. Vi så etterhvert for oss et veldig suggerende og repetitivt låtmønster, noe som ville fortelle noe sammen med teksten. Den har et eller annet futuristisk over seg, som om Emilie profeterer om opprør, kjærlighet og maktendring; hendelser om enda ikke har skjedd, forteller bassist Hallvard.
P3 Urørt mener:
Svensk-Norske Svankropp brøyter seg opp av undergrunnen med sitt tøylesløse uttrykk et sted mellom hypnotiserende shoegaze og buldrende improrock. «Lifecries» er en kompromissløs låt som snor seg fra drømmelignende stepper til krevende fjelltopper.
Svankropp:
Andy Yeo (24) gitar
Emilie Storaas (22) vokal
Hallvard Gaardløs (21) bass
Axel Larsson (25) trommer
– Soundtracket til hvordan du håper verden ser ut om 200 år
Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Vi jobber mye med improvisasjon, og vi jammer ofte frem grunnlaget for låtene. Vi er alltid åpne for at nye ting kan skje, og musikken vår er i stadig utvikling. Ofte settes vokalen til slutt og rammer inn låta.
Dere har jo base både i Norge og Sverige – hvordan fungerer samarbeidet på tvers av landegrensene?
– Det er ganske utfordrende å bo i forskjellige land, særlig i startfasen av et band. Alle er veldig opptatte, men fortsatt veldig gira og vi jobber så mye vi kan med bandet.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager? Hva er karakteristisk?
– Vår musikk er futuristisk og science fiction-aktig. Det kunne gjerne vært filmmusikken til en sci-fi film, eller soundtracket til hvordan du håper verden ser ut om 200 år.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Å spille på Hoveslaget i vinter var utrolig gøy, og vi gleder oss enormt til å spille på Pstereo i sommer. Ellers har vi vært veldig heldige med hvem vi har jobbet med de siste årene. Greener Productions og Karl Klaseie har gjort en fantastisk jobb med å spille inn og mikse låtene våre, og vi er utrolig fornøyde med jobben Helge Sten (Deathprod) gjorde med masteringen.
Hva er deres største inspirasjonskilder?
– Deerhoof er nok vår største inspirasjonskilde, med tanke på hvordan de eksperimenterer innenfor både pop, rock og impro. My Bloody Valentine er selvsagte støyvegghelter, og Karin Dreijers soloprosjekt Fever Ray har dannet grunnlaget for vokalen vår.
– Kanskje, kanskje, kanskje en EP på lur
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Det må være en anmeldelse vi fikk av Under Dusken etter Hoveslaget. Anmeldelsen endte med «Etter fire låter var det endelig over». Kanskje mer komisk enn skandaløst, men om dette peker mot at Svankropp er et «elsk/hat-band» så er jo dette kjempegode nyheter.
Har dere noe spennende på gang fremover?
– Vi skal spille på en veldig fin festival i Oslo 21. juni, som heter Progkunstfestivalen. Ellers blir det Pstereo, Knaus (på Samfundet i Trondheim) i september og ellers så mange konserter vi kan få til. Også har vi har kanskje, kanskje, kanskje en EP på lur!
Har dere noen andre favoritter på Urørt?
– Det er så mange! Våre venner i Odd Loves To Dance lager deilig indie, og Lumikide skriver så fantastiske låter. Bernelius skiller klinten fra hveten, og Skur lager kompromissløst rabalder med sin Trondheims-punk. Ellers kan vi nevne Miss Tati og Rytmeklubben som er freshe acts i mylderet.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Vi føler ikke at det handler så mye om stedet, men mer om det vi leverer. Å stå på en scene og være 100% fornøyd, og føle at «Shit, denne musikken står vi alle så sinnssykt inne for» Det er drømmegigen!
Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av:
Deerhoof – Giga Dance: Suggerende rytmer og flere vanvittig kreative lydbilder innenfor ei låt.
My Bloody Valentine – Only Shallow: Vakker sang ikledd støy og bråk.
Fever Ray – When I Grow Up: Karin Dreijers univers åpner seg og tar deg med storm
Når hører dere ikke på musikk?
– Når vi skal sove og rett før en konsert. Da er det deilig å ha det stille rundt seg.
Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?
– Andy (på gitar) danser hele tida. Men det skal vel ikke mer til enn fete beats, bass og en bra DJ!
Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?
Hallvard: Allerede i det første bandet jeg var med i (Crazy Diamond het det, og ligger faktisk på Urørt) fikk jeg høye ambisjoner for musikken vi drev med. Jeg tenkte mye på det å skrive musikk, spille musikk, jobbe med musikk og ha det moro med musikk. Det ble raskt en lidenskap, og jeg har vanskelig for å se for meg en tilværelse som «ikke-musiker» nå.
Emilie: Musikk har vært en del av livet mitt helt siden jeg ble født, og da jeg fant sangen som 12-åring var det ingen vei tilbake!
