Stolt over å være norsk

Kvelertak begynner etter hvert å bli et svært erfarent mannskap når det gjelder å spille live. Både hjemme og ute. I sommer er de ute på en omfattende europeisk festivalturné som lørdag kveld, til glede for mange norske fans, kulminerte med konsert i Arena-teltet på Roskilde.

Når Asbjørn Slettemark annonserer dem som «verdens beste liveband» er det en svært vanskelig størrelse å måle, men det skal vise seg at Kvelertak gjør alt for å leve opp til beskrivelsen.

Undertegnede liker Kvelertak aller best når de er på sitt mest melodiske. Men det er ikke til å komme unna at den rifftunge hardcore-metal-punken sitter uansett. På scenen er de musikkens svar på en femåring på sukker-kick.

Spesielt vokalist Hjelviks innlevelse og evne til også å gi de andre rom på scenen minner om en Bruce Dickinson på sitt aller beste. Han og de andre har en energi og intensitet i sitt nærvær som man skal lete lenge etter andre steder.

Det er få pustehull når vestlandets metalsønner leverer sitt metalliske gourmetmåltid. Låter som «Fossegrim», «Offernatt» og «Bruane Brenn» kommer med en soliditet og trygghet som gjør meg stolt av å være norsk i Danmark.

Det var ikke fylt opp til trengsel i Arena denne kvelden. Det var god plass til å lage seg moshpits. Men det kan godt ha vært et sted mellom 10 og 15.000 under teltduken.

Det eneste jeg måtte ha å innvende på det tekniske rundt konserten er at Erlend Hjelviks vokal kan være litt vanskelig å skjelne under alt gitarøset.

Kvelertak festivaldebuterte på Roskilde, før de slapp sitt debutalbum. Jeg vil tro at de frammøtte i Arena ikke vil ha noe imot å se dem tilbake igjen, på en enda større scene.

(Anmeldelsen er basert på den første timen av konserten).

Flere bilder fra konserten: