Tidligere denne uka kunne vi lese at de store plateselskapene ikke lenger planlegger store lanseringer av artister og plater foran julesesongen. Suksessen til streamingtjenester som Spotify og WiMP gjør nemlig ifølge Dagens Næringsliv at jula blir mindre viktig.
– Gavemarkedet er i stor grad blitt borte, musikk er ikke noe som kan pakkes inn lenger. Dermed er julesesongen blitt mindre viktig, sier EMI-sjef Bjørn Rogstad. Allerede i fjor reduserte EMI kraftig på sine utgivelser i månedene før jul.
68 prosent
I vinter kunne vi slå fast at digital distribusjon var gått forbi fysiske produkter i omsetning for musikkbransjen. Men utviklinga har gått utrolig fort. Inntektene fra streaming øker og stemningen blant folk i bransjen er bedre enn på lenge.
NRK får bekrefta fra flere kilder at streaming nå er den aller største inntektskilden for de store plateselskapene i Norden. Første halvår av 2012 stod streaming for 68 prosent av de digitale inntektene til hele den norske platebransjen.
>> Les også: Inntektene fra streaming øker
Men nye distribusjonsformer er ikke bare viktig når lanseringer og satsinger skal planlegges. For platebransjen er nemlig streaming nå blitt så stort at det er blitt et viktig kriterium for hvilke artister og band et plateselskap vil signere kontrakter med.
Øker også i Sverige
Denne typen tjenester har naturlig nok vært et kriterium i flere år, og det er selvsagt det totale inntektspotensialet som avgjør hva selskapene velger. Men første halvår 2012 stod streaming alene for 46 prosent av inntektene til norske plateselskap, ifølge statistikken til IFPI. Til sammenlikning var det første halvår 2011 på 34 prosent og året før på bare 11.
Sverige har også god vekst i det digitale markedet. Første halvår steg det totale musikksalget med over 30 prosent, mens andelen inntekter fra streaming økte med hele 79,4 prosent.
Dette er imidlertid en rimelig unik situasjon, stort sett begrensa til Norge og Sverige. Andre deler av markedet har andre tradisjoner for distribusjon av musikk, mens det norske og svenske musikkmarkedet har fått et digitalt spark i rumpa, godt hjulpet av Spotify og WiMP.
– Infrastruktur, lisensiering og betalingsvilje
I USA er det for eksempel langt mindre bruk av streamintjenester enn hos oss. Og til tross for at landene i Asia lenge har ligget foran oss på enkelte teknologiske områder er det flere forhold som gjør at streaming ikke har blitt like stort i disse markedene.
– For resten av verden er det flere faktorer som spiller inn når det gjelder farten på utviklingen, eksempelvis infrastruktur, lisensiering og betalingsvilje, mener Kristin Castillo Eldnes, Informasjonssjef i Aspiro – selskapet bak den norske streamingtjenesten WiMP.
– Mens noen asiatiske markeder er sterke både på bredbånds- og smarttelefonutbredelse og har gode leveforhold, er de samme faktorene årsaker til saktere utvikling i andre land. Asia må med andre ord behandles regionvis, mener hun.
>> Les også: Streaming fører til økt musikksalg
Dette er heller ingen situasjon som er svart-hvit. Enkelte artister har over 90 prosent av sine inntekter fra streaming, mens du fortsatt har artister som selger 50.000 eksemplarer av de tradisjonelle CD-platene, blant annet i bensinstasjoner og dagligvarebutikker.
