Svimlende melankoli

Angelica’s Elegy er Ukas Urørt med en låt som handler om sommeren, men fanger høsten.

– Musikken vår skriker jo i utgangspunktet  ikke etter oppmerksomhet, sier de fire guttene i Angelica’s Elegy.

Bandet beveger seg i et lengtende, dronete og dempet musikalsk landskap.

– Å bli Ukas Urørt gir et ukjent band som oss masse promotering og mulighet til å nå ut til et større publikum.

Oppmerksomheten kan komme godt med; Angelica’s Elegy har planer om å utgi sin første fullengder i april 2012, og håper å få spillejobber på festivaler som Bylarm og Trondheim Calling.

P3 Urørt mener:

Angelica’s Elegy har skrevet en vakker låt om sommernetter, men den melankolske stemninga og det dronete lydbildet passer like godt om høsten. Lette popmelodier er gjort støyete og eksperimentelle, uten å bli FOR innadvendte. De har latt seg inspirere av band som Deerhunter og Tame Impala, og resultatet er en låt som kryper under huden din – og blir der.

Mer om: Angelica’s Elegy på Urørt

Svimle sommernetter

Angelica’s Elegy består av Simen Hallset (22) på bass, piano og vokal, Eirik Fidjeland (22) på gitar og vokal, Karl Klaseie (22) på orgel, keyboard og perkusjon, og Jonas Waaler (20) på trommer.

Låta «Hazy Days of Yesteryear» handler om å være svimmel og full i sommernatta.

– Den startet som en enkel gitarmelodi Eirik hadde laget, og alle i band gjorde sitt med. Det er slik vi lager de fleste av låtene våre, forklarer de fire guttene.

Bandet holder til i Trondheim, og ble til litt på samme måte som låta de nå er Ukas Urørt med; et enkelt utgangspunkt som fikk stadig nye dimensjoner på veien.

– Simen og Eirik begynte med å spille inn ideer og skisser til et framtidig band i Greener Production sitt studio i august 2010, og etter et halvt år med låtskriving, utforskning og trommisjakt ble Jonas med. Til slutt kom Karl, som startet med å være med live før han ble med i bandet for fullt.

Melankoli i alle ledd

Ordet Elegy har sitt opphav i gresk, og kan bety et stykke trist musikk, eller et begravelsesdikt. Bandet ble hetende nettopp Angelica’s Elegy fordi de ønsket å finne et navn som i tillegg til å se og høres fint ut, skulle passe til musikken.

Siden låtene deres er svøpt i melankoli, var Angelica’s Elegy et naturlig valg.

Angelica's Elegy holder til i Trondheim (Foto: Benedikte Olsen)

Som man også kan høre i «Hazy Days of Yesteryear» og de øvrige låtene på bandets urørtprofil, forteller bandet at de henter inspirasjon fra Deerhunters grumsete lydbilde, de delikate vokalene hos band som Beach House og Radiohead, og Dungen og Tame Impala sitt eksperimentelle sound.

– Vi er også fans av lydbildet til Sparklehorse, Madlib og det thailandsk psych-bandet T. Zchien & the Johnny, forklarer bandet.

De nevner Dråpe, The Avalanche, Youth Pictures of Florence Henderson, Your Headlights Are On, Misty Range og Disko Slam som andre favorittband på Urørt, og det musikalske slektskapet til flere av disse bandene er også tydelig hørbart i Angelica’s Elegys musikk.

Rare turnéopplevelser

Bandets lydbilde har tidligere blitt beskrevet blant annet med betegnelsen «skeive gitarer». Det førte til en merkelig opplevelse under en spillejobb.

– En gang ble vi introdusert av en mann i peniskostyme som lurte på om gitarene våre var homo.

Som oftest fortoner spillejobbene seg mer harmonisk for bandet. De nevner sommerens spillejobber på Slottsfjell (hvor de spilte på den splitter nye Urørtscenen) og Pstereo som noe av det beste de har opplevd, og ser også tilbake på norgesturnéen med Urørt-bandene The Avalanche og Dråpe med glede.

Disse gode  – og den ene merkelige – opplevelsene er sannsynligvis bare starten på Angelica’s Elegys opplevelser på veien. Om et halvt år slipper de nemlig sitt debutalbum på den norske indielabelen Riot Factory.

– Kjøp gjerne plata vår når den kommer, og sjekk også ut de andre bandene på Riot Factory, oppfordrer bandet.

Hør også intervju med Angelica’s Elegy i Urørt på P3, onsdag mellom 21 og 23

Hva syns du om Angelica’s Elegy? Legg gjerne igjen en kommentar!