Josh Homme er endelig tilbake i godt driv med sitt Queens Of The Stone Age etter en lang pause og noen skuffende albumutgivelser. Med …Like Clockwork beviser igjen Homme at han kan skrive rock som får følelser til å flomme og taktføtter til å vibrere. Trist nok kommer ikke Queens Of The Stone Age til norske festivaler i år, men siden Roskilde har blitt truffet av mange nordmenn denne uken velger jeg meg de fem største høydepunktene som Homme har gjort med et stadig forandret Queens Of The Stone Age gjennom årene. Flere av bandets største hits er utelatt, og mange er nok helt uenig med mine valg. Kom gjerne med dine favoritter i kommentarfeltet.
«My God Is The Sun»
Queens Of The Stone Ages nye album …Like Clockwork var svært overbevisende da det dukket opp for noen uker siden, men noen radiohit fikk de aldri her i Norge i 2013. Litt rart egentlig, for første singelen fra platen er en perfekt kompanjong til slappe sommerdager når solen aldri går ned hverken innenfor eller utenfor huden. Med distinkt gitarintro, tung tromming, stor lekenhet og den gode gamle QOTSA-lyden ble «My God Is The Sun» hvertfall en hit på min private radio. Her live hos Letterman tidligere i år.
«Feel Good Hit Of The Summer»
Josh Homme og gjengen ble ikke skikkelig populære før «No One Knows» dukket opp i 2002 med Dave Grohl bak trommene, men de hadde allerede pirret rockeinteresserte med andre singel fra Rated R to år tidligere. For med en låt som nesten bare bestod av en oppramsing av rusmidler – og Rob Halford fra Judas Priest på koring mot slutten – var det vanskelig å holde seg unna. «Feel Good Hit Of The Summer» er ikke en sommerhit, men derimot en sang for enhver årstid. Umiddelbart medrivende, fremdeles stilig og starten på suksessen.
«Go With The Flow»
Med albumet Songs For The Deaf og singelen «No One Knows» løsnet det virkelig for Queens Of The Stone Age mot slutten av 2002. Selv om svært mange holder gjennombruddslåten høyt har den aldri vært noen favoritt hos meg. Derimot elsker jeg andresingelen fra samme album. «Go With The Flow» er rock på sitt mest sexy, og sender umiddelbart minnene ti år tilbake i tid. Så bra at til og med Röyksopp covret låten.
«First It Giveth»
Jeg brenner på med en til fra min favorittplate av Queens Of The Stone Age. Tredje sang ut på Songs For The Deaf var singelen som solgte minst, men er min favoritt på albumet. Med en vidunderlig bærende gitar, og et helt magisk refreng, spilte denne ganske harde låten seg rett inn i hjertet mitt første gang jeg hørte den. Siden har jeg lyttet til «First It Giveth» mange hundre ganger, men jeg blir aldri lei. I motsetning til eksemplevis «No One Knows» som føles litt utspilt. Musikkvideoen med Nick Oliveri i naken storform er også fin å mimre til. Det er lov å savne Nick selv om han mistet kontrollen over seg selv etter hvert.
«I Appear Missing»
Det er mulig jeg er påvirket av at jeg er glad for at Josh Homme har laget en god ny plate, men den nest siste låten på …Like Clockwork minner mer og mer om et komplett mesterverk. «I Appear Missing» blir neppe en singel, men den seige og stemningstunge sangen snirkler seg rundt i bevisstheten som en slange. 6 minutter med pur genialitet. En sang som ikke slipper taket. Siden videoen under kun inneholder halve låten dobler jeg opp med Spotify-versjon under.
