Chris Brown har uttalt at han ønsker å utkrystallisere essensen av klassisk r&b og soul, ispedd dagens urbane lydbilde. Etter å ha hørt bunnsolide X et halvt dusin ganger, er det bare å slå fast at han har lykkes.
Albumet, som i deluxe-versjonen består av hele 21 (!) spor, har lekker liveinstrumentalisering (“Autumn Leaves”, “Do Better”) som går hånd i hånd med et varmt, elektronisk lydlandskap. Det er lite vokal-fiksfakseri (les: autotune) – heldigvis. For Chris Brown har en høyst habil sangstemme, og 25-åringen kan det med å underholde. I tillegg varierer låtmaterialet såpass at man sjeldent går lei – imponerende nok, med tanke på lengden på denne dobbeldisken.
Hardtslående bangers, harpiksseige kjærlighetsballader og alt i mellom: Det er en langt mer moden versjon av antagonisten Brown vi hører i 2014. Det skulle egentlig bare mangle, med tanke på hvor mye faenskap han har rotet seg borti de siste årene. Med X handler det om å krysse ut gamle synder for Chris Brown. Han kanaliserer alle prøvelsene han har vært i gjennom. Og den beste måten å be om godt vær på, foruten å stramme seg opp på privaten, er jo å levere et tidvis strålende album.
«Fine China»:
X leker seg blant annet med futuristiske synthdrag, hissige hihats, europeisk pianohouse og brunstige basslinjer. Sjekk for eksempel tittelsporet, “Add Me In” og de latterlige fete klubbangerene “Stereotype” og “Body Shots» for håndfast bevismateriale.
Den søtladne og refrengvennlige singelen “Loyal” har jo allerede seilt opp som en av urbanårets aller feteste singler, og platen byr også på rolige partier. “New Flame”, kåtskalk-hyllesten til R. Kellys 12 Play, “Songs On 12 Play”, den meget selvforklarende “Drown In It”, deilige “Autumn Leaves”, latterlige flotte “Drunk Texting” og ikke minst det anstendige Aaliyah-samarbeidet på “Don’t Think They Know”, som på ingen måte gjør skam på den strengt vernede arven etter den avdøde r&b-sangerinnen.
Albumbeste får vi imidlertid i bonussporet “Fine China”. Brown imiterer Michael Jacksons’ falsett til den store gullmedaljen over åttitallsgrooven og den betagende basslinjen. Lekkert.
Noe for bilturen, noe for klubben, noe for soverommet. Riktignok helgarderer Chris Brown seg på platen. Det er godt gjort å komme helskinnet gjennom såpass mange spor. Men likefullt bekrefter Brown at han er en de viktigste i dette segmentet med karrierehøydepunktet X. Så får vi krysse fingrene at han kommer ut av dette som et bedre menneske, også utenfor studioet.
Ali Soufi
