Jimi Somewhere sørget for å sette seg selv på radaren i fjor høst, da han ble titulert som Ukas Urørt for «Escape». Om du var én av dem som umiddelbart fattet interesse for musikken hans, besøkte du kanskje Urørt-siden hans selv, og klikket for å høre «The Beach».
Den har nå blitt behandlet og pusset på for å bli sluppet som oppfølgeren til «Escape», og det er noen forandringer fra kladden til det ferdige produktet.
Der det før var plass til å sette seg inn i og føle på stemninga i låta, starter «The Beach» nå umiddelbart med Jimi Somewheres mumlete, nesten slurvete rap over cirka det samme ulmende elektronika-bakteppet som lå der fra før. Det føles litt brått, men det ordner seg etterhvert. Når den bastante, pulserende beaten kommer inn blir det hele mer interessant.
«The Beach» fenger også lettere etter dette, altså det første refrenget som har et slags nøkternt drop. Før det føles den litt seig og laber. Sistnevnte kan være en følelse han selv forsøker å formidle med musikken, med den smått hjerteknusende, nostalgiske teksten – tror jeg. Det er nemlig ikke alltid like lett å fange opp hva han sier.
Heretter virker det som Jimi Somewhere gir seg mens leken er god, og går rett til utroen etter andre refreng. Dette er et stuereint valg, som gjør at sangen ikke har noen overflødige elementer eller partier i seg. Men han tar heller ingen sjanser for å heve det som er godt eller greit til noe mer.
Med denne sounden er det tydelig at Jimi Somewhere har en sterk retningssans. Jo mer vi får se og høre, jo enklere blir det å determinere hvor på den norske artisthimmelen det er.
Nicolay Woldsdal
