– Turnélivet koster alt

Lykke Li får ofte lyst til å avbryte turné-livet, men Slottsfjell-headlineren sier hun blir gal om hun ikke får uttrykke seg.

Årets album I Never Learn I er det mest personlige Lykke Li har gitt ut. De dramatiske låtene og mørke tekstene slipper lytteren langt inn i den svenske 28-åringens tanker og følelser, og er ifølge artisten selv et produkt av rastløshet, depresjon og kjærlighetssorg.

Anmeldelse: Lykke Li – I Never Learn (5/6)

Når den svenske stjernen møter P3 backstage på Slottsfjell for hennes eneste intervju på norsk jord i denne omgang, steker sola – og lyden av et festivalområde der festen allerede er godt i gang, forteller hun at det tross den triste tematikken er godt å fremføre låtene, selv om den gledesfylte rammen rundt konserten er en sterk kontrast til innholdet.

– Hvordan føles det å skulle gi et såpass mørkt, og så personlig, materiale ut til et feststemt publikum på en strålende sommerdag?

– Det er egentlig ikke så innviklet. Det er bare å kjøre på med mer røyk, mer lys, mer trommer, mer reverb, mer sex, mer av alt. Å gjøre konsert er som å spille teater. Jeg må jobbe med materialet og teksten, og gi det nytt liv, sier Lykke Li.

Skyr rockelivet

Den vevre artisten møter P3 i joggebukse, med vått hår, tøyende mot et tre, før intervjuet starter. Låtene på I Never Learn kom som en konsekvens av møtet med virkeligheten etter forrige turné. Hun er åpen om hva hun synes om turnélivet.

– Det koster veldig mye. Du bor i en koffert, får ikke tatt vare på helsen. Det koster egentlig alt. Jeg får ofte lyst til å avbryte. Men akkurat i dag har det vært fint. Det er deilig å sitte i solen.

Den prisvinnende svensken lever et rolig liv når hun reiser rundt. Hun sier hun best liker å bruke dagene til å meditere, gå turer, lese, skrive poesi og lete etter sin nye besettelse: gull. Også i Tønsberg har hun vært ute og kjøpt gullsmykker. Konserter og fest er mindre interessant.

– Jeg er så lat! Jeg orker nesten aldri se noen konserter. Jeg vil prøve å se Haim her på Slottsfjell, men jeg får se om jeg gidder. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av rockelivet.

Tjueårskrise

Lykke Li forteller at hun blir inspirert av mennesker hun møter, men at alle låter hun skriver har utspring i henne selv og hennes følelser.

Både årets album og de to foregående handler i stor grad om å finne sin plass, og om utfordringene som åpenbarer seg i tjueåra.

– Som tenåring er det lett å tenke at alle problemer går over bare man blir tjue.

– Da er man liksom voksen. Det skaper ekstra forventninger om at man skal være lykkelig i tjueåra. Men sånn er det ikke. Og da kan man heller ikke skylde på at man er tenåring lenger. Man er voksen og må ordne opp selv. Da oppstår det gjerne en liten krise.

– Hva har du lært så langt i tjuåra?

– Jeg har lært at man ikke lærer. Man kan befinne seg i en storm hele livet. Og da tror jeg det riktige er å lære seg å ri stormen av, i stedet for å legge den død, sier artisten med et overbærende smil.

Må skrive

Da I Never Learn ble gitt ut, ble det skrevet mye om at Lykke Li egentlig hadde tenkt å gi seg som artist, men at hun ikke greide å la være å jobbe frem denne låtsamlingen. Hun måtte skrive. Til P3 forteller hun at hun er avhengig av å uttrykke seg, både gjennom musikk, poesi og på scenen.

– Hva skjer dersom du ikke får uttrykke deg?

– Da blir jeg rastløs, deprimert og gal. Det går ikke.

Gjennom alle sine tre album har Lykke Li samarbeidet med produsent Björn Yttling. Hun beskriver samarbeidet som et ekteskap. Det går ikke an å rive seg løs, og det blir dypere og bedre med tiden. Allikevel har hun begynt å eksperimentere med å produsere selv, og gjorde en del av produsentjobben på sitt siste album.

– Det er veldig kult, men også vanskelig. Men jeg føler at jeg endelig får laget den musikken jeg selv vil.

– Jeg føler at musikken min har blitt renere, mørkere, sannere og dypere med det siste albumet.

Se den ferske videoen til “Gunshot”:

Savner havregrøt

Denne dagen er det et garderobetelt backstage som er artistens base. Det er svalt og stort, med en myk sofa og grønne omgivelser. Komfort til tross – det er bare et stopp på veien.

Lykke Li er vokst opp i en kunstnerfamilie som har flyttet mye, og det er kanskje lett å tenke at hun var tilpasset den stadige reisingen.  Den gang ei. Aller helst vil hun være i en av sine to egne leiligheter. Noe av det hun savner mest, er muligheten til å lage mat. Det er først når dét blir tema, Lykke Li virker ordentlig komfortabel med intervjusituasjonen.

– Å leve på festivalmat er forferdelig. Akkurat her har det ikke vært så ille, men sommeren har vært generelt dårlig på mat. Jeg vil ha det friskt. Mye grønnsaker. Jeg elsker å snakke om mat og savner å lage min egen frokost. Jeg er god på havregrøt, jeg har så mye forskjellig oppi. Chiapudding, omelett, kaffe – hva som helst, sier hun.

For tiden har hun to hjem. Et i Stockholm, et i Los Angeles.

– Det er lenge siden jeg har hatt en leilighet i Stockholm, og det er deilig å sitte hjemme der. Men jeg liker L.A bedre som by. Det er der jeg blir mest inspirert. Det er så mye natur der. Hav, fjell, vind, vann, sol, natt. Det er mye mennesker og mye mystikk. Dessuten er alt er nytt for meg, og det er inspirerende. Også er det jo mye musikkhistorie i byen, sier hun.