«All I think about is bitches», synger Usher Raymond IV omtrent midtveis ut i Hard II Love. Den 37 år gamle superstjernen har sjeldent fremstått som den skarpeste kniven i r&b-skuffen, og denne kåtskalk-personaen stikker sitt nydusjede oppsyn fram med jevne mellomrom i løpet av dette åttende studioalbumet. Spørsmålet er hvem – om noen – som bryr seg.
Gode tilløp er tilstede allerede fra det luftige åpningssporet «Need U». Refrenget på «Missing U» nikker glisende mot Stevie Wonders frivole akkordføring, men tynges ned av anonyme vers og manglende helhet.
Pharrell-produserte «FWM» – det vanker ingen premie for å gjette hva det er en forkortelse for – oppleves frisk i sammenhengen, mens duvende «Crash» og saktebrennende «Tell Me» viser at Usher er mest effektiv når musikken får anledning til å puste.
«No Limit» feat. Young Thug:
Men Hard II Love er i skrikende manko både på virkelig minneverdige låter og friske lyriske ideer. De to gjestene som bidrar her – Young Thug på «No Limit» og Future på «Rivals» – gjør brukbart ut av sine tildelte biroller (særlig sistnevnte), men blir først og fremst stående som påminnelser om hvor mye urban musikk har utviklet seg siden Ushers storhetstid rundt årtusenskiftet.
I en verden der Frank Ocean gir ut glitrende ny musikk igjen, Justin Bieber er involvert i stadig flere kremproduksjoner og en norskspråklig bøling endelig er på frammarsj i r&b-sjangeren, har jeg store problemer med å forestille meg hvem som kan få livet sitt forandret av Hard II Love. Og da er vel litt av poenget borte.
Marius Asp
