Det er lett å bli revet med av at Ella «Lorde» Yelich-O’Connor bare er 16 år. Og det er helt sikkert at Auckland-jenta som ble signet til Universal da hun var 12 år ikke er som andre 16-åringer. Hun topper Billboard Hot 100 foran Katy Perry og Miley Cyrus – og dét med en låt som strengt tatt er anti-pop i sin kritikk av den materialistiske popkulturen.
I september så jeg henne på en showcase i London. Og det ble allerede da tydelig at det verken er stemmen eller scenepersonligheten som avslører henne som ung. Modenheten i stemmen kommer like tydelig gjennom på scenen som den gjør på Pure Heroine, og med hennes ekstremt voksenseksuelle (og keitete) fremtoning, hadde jeg aldri klart å gjette alderen. Men om man lytter til tekstene hennes, er det liten tvil om at dette er et innblikk i tenåringslivet – bak instagramfasaden.
«It feels so scary getting old». De aller fleste vil kunne relatere seg til tematikken i «Ribs», et av albumets desiderte høydepunkt. Som resten av albumet er den bygget over en minimalistisk produksjon som tar det beste fra både samtidens hiphop, elektronika og pop. Det låter sofistikert – og voksent. Det er vanskelig å ikke trekke paralleller til Lana Del Rey, det er kjølig og varmt på samme tid. Og ganske ensformig. Men Lorde har mye mer substans.
I tillegg til å være i en vanskelig alder er også Lorde i ferd med å bli en internasjonal stjerne. Det mest spennende med Pure Heroine er at vi får ta del i denne ferden. «Still like hotels/And my newfound fame/Hey, promise I can stay good» synger hun på «Still Sane», og på «Tennis Court stilles spørsmålet «How can I fuck with the fun again, when I’m known?». Ønsket om å være ung, vill og opprørsk står i en interessant kontrast til ønsket om å nå toppen som popstjerne.
Lorde har en lang karriere foran seg. Med et så utviklet og intelligent låtskrivertalent allerede som 16-åring på toppen av en vakker stemme, med verdens største plateselskap i ryggen, er det liten tvil om det. Hun synger selv at hun er «not in the swing of things, yet». Det blir spennende å se hva hun kan få til når hun kommer dit.
Marie Komissar
