Så sto de der. Rapduoen som mangler sidestykke. Et naturlig referansepunkt i amerikansk raphistorie. André 3000 i sølvfarget parykk og kjeledress, Big Boi i meget misunnelsesverdig bekledning. Foruten DJen, har sørstatsrapeksellensene med seg to korister og en bassist med iført Zorro-masker. Så klart. Og selvfølgelig starter de med massive «B.O.B». Herlig.
Og det er så sykt funky. Setlista, som består av kutt fra hele karrieren, sitter som et skudd. Det ufiltrerte lydbildet, ispedd med funk- og soulbaserte produksjoner fra musikkkollektivet Dungeon Family har ingen holdbarhetsdato. Det er også fett at de tar seg tiden til å spille spor fra den vilt gode låtkatalogen. Suggererende, dype låter som hypnotiserer: «»ATLiens», «Elevators», «Spottieottiedopaliscious», «Players Ball», og listen fortsetter.
«International Players Anthem»:
Big Boi og André 3000 har to temmelig forskjellige personligheter, men med nesten like gode rapferdigheter (holder en liten, personlig knapp på André). Pitbullens energiske tilstedeværelse, mens puddelen svaier rundt og gjør halvobsøkne bevegelser med mikrofonen. Men det er vel nettopp dette, dynamikken de to i mellom, som er så særegen. Få andre rapduoer har klart å få til å fusjonere to forskjellige tanker såpass godt. De utfyller hverandre: Spor for klubben, spor for soverommet. Nydelig.
De bryter opp settet for å spille opp solosporene. Vi ser at Big Boi er rå til få med seg publikummet (sjølveste Sleepy Brown tar turen på scenen og blir en gjenganger utover konserten), mens André går på huk og crooner seg gjennom tresporssettet. Som en slags kjærlighetsgud. Etter old school-settet med blant annet «Players Ball», «Crumblin’ Erb», får man «So Fresh, So Clean» og ikke minst UGK-samarbeidet med «International Players Anthem» – til vår store fornøyelse.
Vi må ikke glemme at duoen med resten av Dungeon Family skapte et vanvittig lydbilde som ikke er mulig gjenskape. Dette er originalt. Så får det være at André lekte litt deilig og var egen. Et veldig kult show ble det. Stank you smelly much for gåsehuden, Outkast.
Ali Soufi
