– Vi mistet oss selv

Gallows mener musikken de lager nå blir mer minneverdig enn da de hadde gullkantet platekontrakt. Denne uken spiller hardcore-stjernene tre konserter i Norge.

Det er fem år siden britiske Gallows ga ut Grey Britain, gjennombruddsalbumet som for alvor markerte dem som et av de beste og viktigste hardcore punk-bandene på flere år. Albumet var laget med en lukrativ platekontrakt i skuffen, og ble ikke bare hyllet for å være en fantastisk utgivelse rent musikalsk. I ettertid ble den også sett som et varsel om opptøyene som i 2011 brøt ut i London.

Les: Forutså London-opptøyene

 Jeg brukte mer tid på strykerarrangement enn punkrock.

Siden den gang har bandet droppet platekontrakten og byttet ut medlemmer. Allikevel har de holdt fokus og nivå oppe, og den ferske  singelen «Chains» vakte begeistring hos både kritikere og fans. Den mektige låta er første smakebit fra det som blir bandets første album siden 2012 og Gallows.

– Vi er for tida i studio, og skriver og spiller inn nytt materiale. Vi kan ikke si for mye, men kan avsløre at det blir typiske Gallows-låter blandet med noen mer innadvendte idéer. Vi føler ikke noe press for å lage noe fansen skal elske, så vi skriver den musikken vi selv elsker. Jeg er veldig gira over de låtene vi har spilt inn så langt, og kan nesten ikke vente med å la folk høre dem, sier gitarist og vokalist Laurent «Lags» Barnard.

– Vi mistet oss selv

Noen dato for det nye albumet er foreløpig ikke satt. Barnard forteller at det selvsagt er veldig annerledes å lage et album nå, enn da de hadde en million pund til rådighet under jobben med Grey Britain. Den lukrative avtalen ble brukt til å leie hus i det dyreste strøket i London, spille inn med orkestre og benytte seg av gjevt studio i Abbey Road. Nå er bandet tilbake i ekte punk-ånd.

– Den gang mistet vi oss selv i alt det som følger med å være i et populært band, og mistet fokus på det viktigste: å skrive bra låter. Jeg tror jeg brukte mer tid på å skrive strykerarrangement enn å forsikre meg om at punkrocken vi lagde var bra nok.

– Nå jobber vi hardt med låtene, og prøver å forsikre oss om at de blir mer minneverdige enn tidligere forsøk, forteller Barnard.

Han oppsummerer Gallows’ endring etter at de britiske Carter-brødrene på vokal og gitar ble byttet ut med kanadiske Wade McNeil fra Alexisonfire på følgende vis:

– Vi har ikke britisk aksent på hovedvokalen lenger – og er blitt bedre live.

Gallows, Slottsfjell 2012. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Gallows, Slottsfjell 2012. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Ville lage noe vakkert

Singelen «Chains» er både mørk, forstyrrende og vakker, og har fått følge av en video som kan beskrives med de samme tre adjektivene. Barnard forteller at bandet var lei av både videoer med dem selv i, og av folk som skal overtolke innholdet i låtene.

– Vi får ofte musikkvideo-idéer som er historier om unge punkere, skating, å dra på konserter og blablabla. Jeg synes det er både kjedelig og pretensiøst.

– Med denne videoen ville vi bare lage noe som var vakkert å se på. Jeg hadde jobbet en del med uttrykket til coveret til singelen, og lot regissøren se det før han satte i gang. Josh Reichman, som lagde videoen, er en kompis av Wade, og vi stolte på at han ville gjøre en strålende jobb. Jeg er også lei av musikkvideoer med oss som spiller, så det var stas å lage kunst, for en gangs skyld, sier han.

Se videoen til «Chains»:

Føler seg hjemme i Norge

Den kommende uken spiller Gallows tre konserter på norsk jord. Konsertene på Pokalen i Oslo, Buktafestivalen i Tromsø og Måkeskrikfestivalen i Kristiansand føyer seg fint inn i en lang rekke av konserter bandet har spilt her. De hyppige besøkene skyldes både en trofast fanskare og bandets egen kjærlighet til norsk punk og hardcore.

– Vi har alltid vært fascinert av den norske musikkscenen, spesielt band som Turboneger og JR Ewing. Vi føler at folk i Norge forstår musikken og hva vi vil. Noen ganger føler vi oss mer hjemme her enn noe annet sted.

Så gjorde også Gallows en brakdebut første gang de spilte i Norge. Det var på Hovefestivalen 2010, på turné med materialet fra Grey Britain. Lydverkets anmelder trillet terningen til seks, og beskrev bandet som «en helvetes sterk livepakke». 

Les: La løkka rundt Hove (6/6)

Gallows, Slottfjell 2012. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3
Gallows, Slottfjell 2012. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Når bandet nå returnerer for tre konserter i tre svært ulike deler av Norge, skal de spille både på utendørs festivalscener og en liten klubb, Pokalen, i hovedstaden.

– Sist vi spilte i Norge var på John Dee i Oslo, og det var sykt. Gallows-konserter er notorisk uforutsigbare, så ikke engang jeg vet hva folk skal forvente nå. Jeg har vært på Pokalen tidligere og sceneområdet der er veldig lite, hvilket betyr at vi kommer helt opp i trynet på folk. Små klubber passer bandet vårt best, men jeg liker også å være på festivaler, fordi vi da kan henge med venner som spiller i andre band.

– Ikke bli for full!

Med mye festivalerfaring å vise til, har Barnard et spesifikt råd til publikum på festivaler.

– Vær tålmodig. Det er fristende å bli så full som mulig så fort mulig, men det funker aldri. Sjekk ut hvem som spille når og hvor. Det er skikkelig kjipt å finne ut at favorittbandet ditt spilte mens du brukte tida på å drikke i baren.

I fjor reiste Gallows på en kort turné i Asia. Som så mange andre band, syntes de Japan var et sykt sted å holde konsert.

– Det var som å spille på en annen planet! Vi kan ikke vente med å dra tilbake dit. Taiwan og Hong Kong var også fantastisk. Maten var nydelig. Når vi ikke spilte eller rigget brukte vi tida på å spise.

Anbefaler norsk musikk

Onsdag varmer Girl Army, som teller medlemmer fra Social Suicide og Blood Command, opp for Gallows i Oslo. I Tromsø spiller hardcoresensasjonen Ondt Blod på samme festival som Gallows. Barnard har sjekket ut begge band.

– Det virker rå, og jeg gleder meg til å se dem på scenen.

– Jeg elsker Deathcrush.

Gallows har tidligere snakket varmt om band som Kvelertak og Urørt-finalistene i Carnival Kids. Barnard skryter også av norske Deathcrush og Jesus Fucking Christ.

– Jeg elsker Deathcrush, og skjønner godt at de er i ferd med å bli store i England. Dessuten er både jeg og resten av bandet fans av Jesus Fucking Christ, og vi skal gi ut EPen hans på vårt lille plateselskap Venn Records. Vi anbefaler alle å sjekke han ut med en gang, sier Barnard.

Han nevner også noen ikke-norske band han tror Gallows-fans kan sette pris på.

– Helena, som har bak kvinnevokalen på «Chains» spiller i et band som heter Dios Mio. De er verdt å sjekke ut, og er veldig annerledes enn Gallows. Vi har også nylig gitt ut musikk av Crooks, Baby Godzilla og Liber Necris på Venn. Alle er veldig bra, og vi er stolte av å få jobbe med unge og lovende band. Jeg spiller dessuten også i et metallband som heter Krokodil, og vi er helt rå. Sjekk oss ut!