– Enrique Iglesias sin låt «Tonight i’m fucking you» er en slags inspirasjon – eller et klapp på skuldra. Uansett hva vi gjør kan det ikke bli dårligere enn den, konkluderer duoen Aiming For Enrike, som er Ukas Urørt.
Aiming for Enrike består av Simen Følstad Nilsen (26) på gitar og Tobias Ørnes Andersen (23) på trommer. De begynte å spille sammen i 2011.
– Vi hadde begge sett Monolithic og syntes det var fett at to stykker kunne lage så mye lyd, så da ville vi prøve det sjøl, forteller de.
P3 Urørt mener:
Den unike instrumental-duoen Aiming For Enrike er Ukas Urørt med hysteriske «MechaJackson». Kort oppsummert kan lytteropplevelsen sammenlignes med Pikiminer og Pokemoner som danser rundt i hodet på deg mens de blåser hubbabubba-bobler og fiser regnbuer. Og overraskende nok er det en riktig så positiv opplevelse!
Profil: Aiming For Enrike på Urørt
Hva er bakgrunnen for at dere kaller dere Aiming For Enrike?
– Simen var på discobowling en gang rundt da vi begynte å trenge ett bandnavn. I løpet av kvelden hørte han en råsjarmerende låt av Enrique Iglesias som het «Tonight i’m fucking you». Han tenkte at dette må være det absolutte lavmål og kom rimelig fort på et bandnavn.
Hva er historien bak låta «MechaJackson»? Hvordan ble den til?
– Tobias satt på danskebåten og måtte slå ihjel tid, så han klippet sammen en låt uten takt, tone og mening. Lydklippene var fra ting vi hadde spilt på i øvingsrommet. Resultatet ble vel en ekstremt forvridd versjon av noe vi kanskje kunne kommet opp med. Vi endte opp med å bare bruke noen få sekunder fra denne låta, men de er grunnlaget for de fleste ideène i «MechaJackson». Samtidig hadde vi øvd på noe vi syntes var noe av det mest tilgjengelige og banale vi hadde laget. Så vi ville vel egentlig blande ytterpunktene av idèene våre i en låt.
Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Vi lager det stort sett på øvingsrommet. Noen har kanskje en ide eller ett riff med hjemmefra, men for det meste så lages låtene ut ifra hva vi jammer fram når vi spiller sammen. Vi spiller på den måten vi syntes er tøff der og da. Uten noen stor form for plan. Låtene blir laget ut fra det.
Superintens progressiv fuzzpop
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager? Hva er karakteristisk?
– Det er jo et band som er litt vanskelig å beskrive. Superintens progressiv fuzzpop har noen sagt. Det høres fint ut. Det som er karakteristisk er vel at vi er bare to stykker, noe som både er en begrensning og en fordel.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Det er vel at vi føler vi utvikler oss som band hele tiden. Og at vi klarer å holde det friskt og utfordrende innenfor såpass avgrensa rammer.
Hva gjør dere til vanlig?
– Vi bruker veldig mye tid på å spille musikk. Sammen, men også i forskjellige band. Drikker kaffe og eter frukt, såklart.
Hva er deres inspirasjonskilder?
– Vi hører på så vannvittig mye forskjellig musikk og blir nok inspirert av mesteparten. Av noen konkrete bands kan vi nevne: Deerhoof, Hella, Battles, Sonic Youth, American Football, Swans, Fugazi, The Thing, MoHa!, Lightning Bolt, Black Pus, Zs, Tera Melos, Noxagt, Beach Boys, Snöras, Zu, Zach Hill, Bygones, Extra Life, Fantomas, The Locust, Meshuggah, Monolithic, Motorpsycho, My Bloody Valentine, Queens Of The Stoneage. Lista kunne såklart vært mye lenger, men disse har kanskje en slags sammenheng med det vi driver med.
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Dette er nok ikke en skandale, men den merkeligste opplevelsen var da vi spilte på en festival som heter Støy på Landet. Dette er en festival midt ute i skogen med mye harsh-noise og ambient musikk. Vi var definitivt det streiteste bandet der. Det blir for mye å gå inn på alle detaljer, men høydepunktene var når en artist svelget en kontaktmikrofon og brakk seg mens han rullet over effektpedalene sine. Når noen i mangel på skikkelig trommeutstyr bygget en basstrommepedal fra et bjørketre. Denne knakk på første slaget. Kan også nevne at åpningskonserten var en naken mann som løp ut fra skogen og tente på et bål. Dritkul festival!
Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Vi har spilt inn endel musikk i diverse studioer. Vi driver å jobber med en Live i Studio- video, som kommer veldig snart. Samtidig jobber vi med nye låter og spiller konserter selvsagt.
Har dere andre favoritter på Urørt?
– Vi nevner i fleng: Lovelovelove, Gøttemia, Bendik Baksaas, Sigurd Ytre-Arne, Anti Poison Slammer, Acres Wild, Lucky Malice, Jabba the Butt, Fork, Garden, Dunderhonning, Valverde pluss mye annet fett.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Noe sånt:
Når hører dere ikke på musikk?
– Når vi er lei av å høre på musikk.
Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?
– Vi danser litt når vi spiller. Ellers ytterst sjelden. Masse alkohol.
Hva er deres første musikalske minne?
– Simen hørte på Michael Jackson og syntes det var flaut at han likte det i 5-6 års alderen. Tobias hørte på Appetite for Destruction av Guns’n’Roses og syntes det var den beste skiva i verden.
Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?
– Tipper at det var rundt videregående at vi begge fant ut at vi ville drive med dette, og ikke noe annet.
Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.
