Det skulle bli starten på slutten for musikkbransjen slik vi kjente den. To tenåringer møttes i et chatterom en gang på 90-tallet, dro til California for å starte en tjeneste der folk fritt kunne dele musikk, men plutselig var de hatet av alle sine egne favorittartister.
- Les også: Napster som lovlig tjeneste i 2000?
– Juridisk gråsone
14 år etterpå, under årets SXSW-festival i Austin, ble den nye Alex Winter-produserte Napster-dokumentaren Downloaded presentert. Gründerne bak det lille dataprogrammet som skulle bli en så storutfordring for musikkbransjen sier deres intensjoner var at artistene skulle tjene penger.
Sean Parker og Shawn Fanning sier i et intervju med Billboard at de på et tidspunkt ønsket å gi konseptet sitt til plateselskapene, bare for at det skulle få eksistere videre.
– Vi visste at vi opererte i en juridisk gråsone, så vi var åpne for å la dem [plateselskapene journ.anm.] få selskapet vårt. Vi sa bare «ta selskapet vårt». Vi ville at tjenesten skulle fortsette å eksistere, sier Parker.
– Alt vi snakket om
Dette vil angagelig overraske enkelte, da Napster av mange trolig ble sett på som skapt av nerdete hackere som ville ha makta tilbake til folket og ta knekken på plateselskapene.
– Det var «makta tilbake til folket» i den forstand at vi ønska å bryte ned disse «portvokterne», og få ned barrierene. Men det handla også om å sørge for at artistene ble betalt. Den delen av det, med å få betalt artistene, var alt vi snakket om, mener Parker.
- Les osgå: Musikk blir lasta ned mest
Sean Parker har etter tiden med Napster både jobbet for Facebook (personifisert av Justin Timberlake i The Social Network) og er nå ansatt i Spotify. Overraskende nok, etter at som skjedde med Napster, er han fortsatt venn med og samarbeidspartner med Sean Fanning.
– Det var aldri noen rettssak
Napstergutta mener det de gjorde på nittitallet fortsatt ikke kan defineres som juridisk ulovlig. De laget en tjeneste der folk kunne dele musikken med hverandre. Men musikken gikk aldri gjennom deres servere, de fungerte bare som en indeks, en søkemotor på samme måte som Google.
Parker og Fanning mener det hersker en misforståelse rundt hva som ble skjebnen til den opprinnelgie utgaven av Napsters.
– Det var aldri noen rettssak. Vi hadde høringer med dommere, men det ble aldri noen rettssak med jury, og det er fordi vi gikk tom for penger før vi kom så langt. Men hadde vi gjort det tror jeg det hadde vært en rimelig stor sjanse for at vi kunne vunnet, sier Parker.
– Hele mitt bidrag til Napster var i en viss forstand en fiasko.
Han sier at hans engasjement i Spotify nå har gjort at sirkelen på sett og vis er sluttet.
- Les også: En voksende kjempe
– Min del av avtalen ved Napster, etter å ha gått fra å være en programmerer til å hjelpe til med å drive selskapet og håndtere forhandlinger med selskaper og det juridiske, var del av det en fiasko. Hele mitt bidrag til Napster i en viss forstand en fiasko. Så jeg føler at jeg ikke var ferdig med jobben som jeg ønsket å gjøre, før jeg fikk en sjanse til å bidra til å forhandle lisensene for Spotify. Da var sirkelen på sett og vis slutta. Vi har nå en tjeneste som i utgangspunktet ser ut som det vi prøvde å bygge med Napster, ser Sean Parker.
Se traileren for den nye Napster-dokumentaren her:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=6Ai6K2VIEXM&hl=nb_NO&version=3&rel=0]
