22 år gamle August Saxegaard har tatt oss med til hjemstedet Hønefoss. Han er full av lovord over hvor viktig Ringerike-byen har vært i oppveksten.
– Jeg spilte fotball som barn i Hønefoss. Etter hvert som vi ble større, ble de andre raske, mens beina mine hang etter. Likevel følte jeg meg alltid som en del av laget.
Han har cerebral parese (CP), en funksjonsnedsettelse som er veldig individuell. For August kommer den til uttrykk gjennom dårlig balanse og mindre bevegelighet i venstre bein. Men den største utfordringen har vært det han omtaler som den «usynlige CP-en»:
– Jeg fikk gode karakterer på skolen, men matte trakk alltid ned snittet mitt. Det var mye lettere for meg å få sekser i musikk enn det var å kare meg til en toer i matte.
August tror hjernen hans har kompensert – noen ting har han slitt med, andre ting er blitt desto bedre:
– Romforståelse og matte har vært utfordrende, mens det kreative og sosiale har aldri vært et problem for meg.
Nå ønsker 22-åringen at musikken hans skal rette fokus på viktigheten av mestringsfølelse. For hadde det ikke vært for et knippe mennesker, så er det ikke sikkert han hadde vært der han er i dag.
Bedre på frispark enn på frispill
Innerst inne visste August fra tidlig av at det ikke ville bli noen fotballspiller av han. Etter hvert som klassekameratene løp fortere, så ble det vanskelig å henge med.
Det betyr ikke at han ikke er full av lovord over hvordan ting ble lagt til rette for han.
– Selv om jeg ikke kunne løpe så fort, så kunne jeg skyte ballen ganske bra. Jeg fikk ofte ta frispark og cornere.
Også på August sin andre hobby, musikalteater, ble ting lagt til rette for maks mestringsfølelse.
I musikal er det gjerne tre elementer man skal mestre: skuespill, dans og sang. Det meste gikk fint til tross for funksjonsnedsettelsen, men på de mest avanserte dansenumrene måtte August gi opp.
– Da fikk jeg ofte den vanskelige sangsoloen istedenfor. Det fine med å gå på musikal var at alle var gode på ulike ting. Noen var dritgode til å danse og ikke så gode til å synge, og så var jeg omvendt.
– Jeg fikk alltid roller som gjorde at jeg kjente på mestring, uten at det ble sånn «han med CP plasserer vi på bakerste rad».
Langt ifra bare trist
22-åringen ser i dag på seg selv som først og fremst en vokalist. Å skrive egne tekster er noe han begynte med i senere tid. Han forteller at han gjerne kunne vært en korist og hadde trivdes å jobbe i et ensemble.
– Men etter hvert som jeg ble eldre og mer selvsikker, så har jeg følt på at jeg kan være en inspirasjon for folk. Jeg tror historien min kan være viktig for flere enn meg selv, så da har jeg veldig lyst til å stå helt foran på scenen.
Til nå har August sluppet to EP-er, og med låta «Heldig» har han blitt valgt ut som «Månedens Urørt» i august.
Da han begynte å skrive på EP nummer to, turte han for første gang å sette ord på utfordringene han har vokst opp med.
– Det var det eneste riktige å gjøre. Jeg tenkte at hvis jeg vil fremkalle noen følelser hos lytteren, så må jeg mene det jeg synger hundre prosent.
– Og det er jo langt, langt ifra bare triste låter. Låta «Heldig» handler nettopp om hvor heldig jeg har vært som har hatt så mange fine folk rundt meg gjennom oppveksten. Enkeltmennesker som valgte å sette begrensningene mine i skyggen av det jeg var god på.
Undervurderer kunsten
I 2023 kom rapporten «Tilgjengelig kunstnerskap» fra Kulturdirektoratet. Den slår fast at kunstnere med nedsatt funksjonsevne nærmest er usynlige i kulturlivet, forteller daglig leder i foreningen Balansekunst, Joakim Aadland.
– Det gjelder spesielt i artistleddet i kulturlivet, altså den som presenterer kunsten.
Det er både fysiske og sosiale barrierer som holder kunstnerne utenfor, tror Joakim. Men han nekter å tro at situasjonen ikke kan endre seg.
– Det er en forutinntatthet om at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan visse ting, som gjør at man usynliggjør, istedenfor å la folk prøve seg på ulike felt. Ikke alle kan være like flinke i håndball av ulike grunner, men kanskje kan den personen være drittgod i klarinett.
Han mener dette er en del av en større samfunnsdiskusjon: Kultur blir undervurdert som et felt der ungdom kan føle mestringsfølelse på lik linje med idretten, uavhengig av funksjonsevne.
– August kan bli et forbilde på dette feltet, det er veldig bra når flere mennesker kan speile seg i kunstnere som står på scenen. Men det er viktig å påpeke at det ikke må være han sitt ansvar! Han må få fortsette å lage fantastisk musikk, så er det vi som samfunn som må åpne opp og jobbe for at barrierene blir mindre og mindre.
«Lindmo-kortet»
For August har det vært viktig å snakke om funksjonsnedsettelsen på riktig måte. Innad i bandet og managementet har de hatt galgenhumor om at dette er hans «Lindmo-kort».
– Vi tenker veldig mye på hvordan vi kommuniserer det, sånn at det ikke brukes feil eller virker som at det melkes. At jeg har CP er en viktig og helt naturlig del av meg, men fokuset skal ikke være større enn musikken.
Musikken har alltid vært en stor del av livet hans, og kanskje litt ekstra på grunn av funksjonsnedsettelsen.
– Musikken ble så viktig for meg, nettopp fordi det var så mye annet jeg ikke fikk helt til.
Og dette er hele budskapet til artistkarrieren til Hønefossingen: Uansett hva det er som gjør at man er annerledes, så gjelder det å finne stedet der man opplever mestringsfølelse.
– Til tross for at jeg har noen begrensninger, så føler jeg meg veldig heldig.
MER OM «URØRT»:
