Det er kun drøyt 30 år siden homofili ble omtalt som en sykdom. Før 1993 var det sterk motstand mot homofilt ekteskap, mens det ti år etter er et flertall som støtter det. Det er likevel god grunn til å stille spørsmål om dagens syn på homoseksualitet er så mye bedre enn tidligere.
I dag blir man fort satt i bås- har man sex med en mann, er man homofil. Homofili dekker en hel identitet og en personlighet. Frem til nyere tid så man nemlig kun på selve handlingen, uansett om man anså den syndig eller ikke.
Hvordan var det å være homofil for over 2000 år tilbake og hvordan endret synet på homofili seg?
Sex med en mann var noe av det vakreste man kunne ha
Ikke tabu
Fra tiden der grekere og romere spankulerte blant joniske søyler i sine draperte kleder, kommer de første skriftlige beretningene om homoseksualitet. Det var snakk om forhold som ikke direkte erstattet ekteskapet mellom kvinne og mann, men som kunne forekomme før eller under et vanlig ekteskap. Mannens enestående rolle på den tiden gjorde nemlig at sex med en mann var noe av det vakreste man kunne ha.
– Homoseksualitet var ikke like tabu i antikken som det ble i middelalderen og tiden frem til vår tid. Man kunne straffes for både homo- og heteroseksuelle handlinger i antikken, og det ble ikke nødvendigvis skilt så mye mellom homoseksualitet og heteroseksualitet på den måten vi er vant med i dag, forteller historiker på NTNU Jan Frode Hatlen.
Mye av vår tids oppfatning av homoseksualitet fra antikken kommer av at forhold mellom kvinner og menn ikke omtales i samme grad som forholdet mellom menn. Kvinner omtales generelt svært lite i skrifter fra antikken.
– Skriftkulturen var en utpreget mannskultur på den tiden. Menn skrev om menn, for menn. Kvinner tilhørte ikke den offentlige sfæren i særlig grad, sier Hatlen.
Keiseren Heliogabal ønsket til og med å skifte kjønn
Sex med yngre student
Men det var en vesentlig forskjell på homosex i den greske og den romerske antikken. Hos de gamle grekerne ble et seksuelt forhold mellom en eldre og en yngre mann godtatt.
– Den eldre mannen var lærd og den yngre hans student. Kjente skikkelser som Sokrates, Platon, Aristoteles og Aleksander den store var alle henholdsvis lærere og studenter og hadde etter all sannsynlighet et seksuelt forhold til hverandre. Hos romerne derimot så det ut til å være greit å ha sex med menn, kun hvis man var den aktive part, forteller historiker Bjørn Bandlien fra UiO.
Siden den første vestlige skriftkulturen vi kjenner til kommer fra antikken, kan vi si at forhold med samme kjønn er beskrevet omtrent så lenge som vi har hatt en skriftkultur, men det finnes for eksempel også egyptiske myter som inneholder forhold mellom samme kjønn.
– Vi finner homofile fra alle sosiale lag – da som nå. Keiseren Heliogabal skal til og med ha ønsket et kjønnsskifte noe hoffkirurgen, klokt nok, ikke våget å etterkomme. Det finnes mange tekster som omtaler homoseksualitet. Satyricon av Petronius forteller for eksempel om opplevelsene til to mannlige elskere. Ovid som skrev Kunsten å elske, nevner også homoseksualitet som alternativ – selv om han selv foretrakk kvinner, sier Jan Frode Hatlen.
Den «første» lesba
Også homoerotisk kjærlighetslitteratur av og med kvinner var sentralt i antikken. En av de mest kjente dikterne er Sapfo fra øya Lesbos, derav betegnelsen lesbisk. Selv om kvinner var mer eller mindre undertrykt på denne tiden er Sapfo mer kjent som en dyktig dikter enn som en av få kvinnelige diktere.
– Sapfo var en av mange kvinnelige diktere fra antikken, men deres verker er ikke like godt bevart som skriftene som ble skrevet av menn, forteller postdoktor i latin, Thea Selliaas Thorsen.
Ut fra Sapfos dikt hadde hun flere kvinnelige kjærester og det er derfor vanlig å betrakte henne som lesbisk. Thea forteller imidlertid at det i moderne forstand, nærmest er umulig å svare på om Sapfo var lesbisk eller ikke.
– Det kommer frem i tekster at hun lider av dyp forelskelse og erotisk tiltrekning for kvinner. Grammatikken på gresk viser kjønnet til den som snakker. I Sapfos tekster er det kvinnelige «jeg» tiltrukket av andre kvinner.
– Kristendommen kan ikke få all skylden for at synet på homofili endret seg
Dette synet på sex mellom menn endret seg i løpet av overgangen mellom antikken og middelalderen. Hatlen mener det er mye knyttet til fremveksten av kristendommen og kirken.
– Samtidig kan ikke kristendommen få skylden for dette fordi kirken også fordømte andre praksiser, men uten de samme konsekvensene som homofili fikk. I det hele tatt er det en utvikling fra 2-300-tallet at romernes mangel på medfølelse for minoriteter gradvis forsvant og at minoriteter, religiøse som seksuelle, synes å være under stadig sterkere press.
Voldtok slaver
Også fra Norden kan vi spore seksuelt begjær, menn imellom, langt tilbake i tid. Homosynet i vikingtiden likner synet fra den romerske antikken. Her spiller maktbalansen en avgjørende rolle- så lenge man er den aktive part, både når det gjelder menn og kvinner, er det akseptert.
– Fra vikingtiden er det meste av kilder beskyldninger og ærekrenkelser om at noen har latt seg være den passive part. På den tiden var omtrent en fjerdedel av den norske befolkningen slaver. Det var særlig denne gruppen som risikerte å bli voldtatt av sine herrer, forteller historiker Bjørn Bandlien.
Et av de mest kjente beskyldningene var likevel mot en mektig konge. Harald Hardråde ble i et dikt beskylt for å ha hatt sex med en annen mann, som den passive part i et homoseksuelt forhold.
– Kildene fra denne tiden er veldig tause om disse forholdene. Det er ingen tegn til noe spesielt kjærlighetsforhold mellom to menn eller to kvinner. De fleste hadde koner ved siden av seksuelle forhold og barn var veldig viktig, men man kan jo tenke seg at noen av de ugifte mennene i vikingtiden egentlig fra homofile, sier Bandlien
Kristendommen kommer
Historien blir med tiden mer komplisert. Homofile forsvinner fra offentligheten og kildematerialet gir ikke den samme oversikten over seksuelle praksiser slik som tidligere. Hatlen forteller at den vestlige seksualiteten endret seg drastisk i denne perioden, men at det handler om en større kulturell forandring som i stor grad kan kobles til kristendommens utvikling.
– I løpet av middelalderen dukker det opp kristne tekster som rett ut fordømmer homofile og lesbiske som unaturlig. Sodomi, kjent som analsex, oral sex og sex med dyr, hadde også dødsstraff, forteller Hatlen.
Professor i teologi Halvor Moxnes mener det er populært å si at det ble galt å være homofil da bibelen kom, mens sannheten er noe annerledes.
– Sex mellom personer av samme kjønn var delvis akseptert innen gresk-romersk kultur, mens det i skriftene fra det gamle Israel og jødedommen (journ. Anm. Det gamle testamentet) avviste det. Det var disse tankene ble overtatt av de første kristne i Det nye testamentet.
Synet på kjærlighet og seksualitet mellom samme kjønn endret seg med andre ord ikke med bibelens inntog. Jødisk kultur forkastet det allerede- en holdning som vokste videre inn i kristendommen.
– Kristendommen endret synet på seksualitet generelt. I Det gamle testamentet var barn avgjørende innenfor et tradisjonelt samfunn. Sex med mål om nytelse, lyst og begjær fremfor forplantning ble sett på som negativt. Også synet på mannsrollen kan knyttes til dette- å ha sex med en annen mann kunne bli sett som umandig, sier Moxnes.
Mindre åpenhet
Enkelte kilder påstår at homofili i Renessansen, gikk fra å være lovlig over store deler i Europa, til å bli en handling som kunne få døden til følge. Middelalderhistoriker Richard Holt mener det er en overdrivelse.
– Det finnes lite litteratur på det, men homofil aktivitet var ikke helt tolerert i middelalderen heller. Vi vet veldig lite om homoseksualitet både i middelalderen og renessansen, selv om vi har noen skikkelser som for eksempel Michelangelo – han var veldig seksuelt aktiv, og det har vi kilder på.
Richard peker på en taushetskultur gjennom hele middelalderen. Hans inntrykk er at folk ikke ønsket å vite så mye om andres seksualitet.
– Sex var helt klart mer tabu i middelalderen og renessansen enn det var i antikken. Det finnes noen kriminalsaker som handler om homoseksualitet, men det er alt for lite til å tegne et bilde av homofile på den tiden.
Dødsstraff
Homofili ble i Europa forbundet med dødsstraff helt frem til 1847, men homoseksualitet fortsatte å være en straffbar handling. På samme tid blomstret psykiatrien med de såkalte «sjelelegene» (journ. Anm. Psykiatere). Forfatter og aktivist Kim Friele beskriver psykiatrien som en del av det hun forklarer som den homofiendtlige treenighet.
– Du har bibelen, psykiatrien og jussen som er det trehodede uhyret. Først er det kirken som oversetter bibelen helt feil. Eldgamle historier om plyndring og voldtekt ble tolket som homofili, og dermed en dødssynd. Deretter var det psykiatrien som forklarte homofili som en sykdom og til slutt kom lovgiverne som straffet homofili helt frem til 1972.
Det var ikke før 20- 30-tallet at begrepet homoseksualitet kom til Norge -Da knyttet til enkelte handlinger og ikke til personens legning. Først på 50-tallet ble homofili sett på som personer og ikke enkelthandlinger. Norge var på den tiden preget av bygdesamfunn og hadde ikke utbredte homofile subkulturer som det fantes i andre deler av Europa. Likevel forekom erotiske homofile og lesbiske forhold mer eller mindre i skjul. Tone Hellesund har forsket på de norske peppermøene. Det viste seg etter hvert at mange av disse ugifte middelklassekvinnene var lesbiske. Hellesund mener seksuelle handlinger mellom samme kjønn alltid har vært problematisk.
– Tolkningen og problematikken har alltid vært tilstede, men har variert med perioder, tid og kultur. Norge har alltid vært lite urbant og på bygdene på starten av 1900-tallet ble begrepet tvetulling og tvetulle brukt på maskuline kvinner og feminine menn. I de større byene i Europa derimot dannet det seg større homoseksuelle sub-kulturer, sier Hellesund.
