Narrespill og frelse

Denne uken har Filmpolitiets Birger Vestmo blitt narret trill rundt i kinosalen. På et stadie trodde han på frelse, men til himmelen kom han aldri.

Duplicity (4)

”Duplicity” er en sånn film der det er om å gjøre å finne ut av hvem som narrer hvem. Her er det Julia Roberts og Clive Owen som narrer hverandre og/eller andre. Regissør og manusforfatter Tony Gilroy har skapt en kløktig historie der det faktisk er ganske vanskelig å skjønne tegninga. Forutsigbarheten er heller lav, og det er et godt tegn. Det er gøy å la seg lure, både på lerretet og i kinosalen!

Ex-agentene Claire (Julia Roberts) og Ray (Clive Owen) jobber nå for hvert sitt store selskap, men har planer om å gjøre et kupp ved å sette sine respektive selskaper opp mot hverandre. De setter i gang en avansert plan for å narre flere til å tro det de må tro for at planen skal fungere. Men samtidig stoler de ikke helt på hverandre. Bedriver de narrespill for sin egen vinnings skyld? Les hele anmeldelsen her!

Terminator Salvation (3)

”Terminator Salvation” er den fjerde filmen i serien som startet i 1984. Men regissør James Cameron er ikke involvert lenger, heller ikke Arnold Schwarzenegger. Og det merkes. Historien mangler pondus, og skuespillerne sliter med å finne sin plass i sagaen. Regissør McG fyller i det minste hver eneste filmrute med digital action. Det ser flott ut, men det føles ikke like flott for en gammel Terminator-fan.

Året er 2018, supercomputeren Skynet har tatt over jorden med sine maskiner. Mennesker som overlevde dommedag har tatt opp kampen mot maskinene. En av dem er John Connor (Christian Bale). Nå får han vite at Skynet vil drepe den unge Kyle Reese (Anton Yelchin), som i fremtiden skal reise tilbake til 1984 for å redde hans mor og bli hans far. Connor må forhindre dette for å redde sin egen eksistens, og får uventet hjelp fra fortiden av Marcus Wright (Sam Worthington). Les hele anmeldelsen her!