Navlebeskuende musikkjournalister

Ingen vil anbefale de mest populære platene. Musikkprodusent Wolfgang Wee kommenterer musikkjournalistenes “jålete årlister”.

Fleet Foxes. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK P3
Fleet Foxes. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK P3

Ingen vil anbefale de mest populære platene – musikkjournalistenes årlister er rett og slett navlebeskuende .

Les i Lydverket: Wee tar feil

Det nærmer seg 2009, og musikkredaksjonene i Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen mesker seg i sine “årets beste album”-lister. Etter å ha sett igjennom de forskjellige listene, kunne de like godt blitt kalt “her er listen over smale, kredriktige skiver fra 2008, av artister du sikkert ikke har hørt om”.

Før jeg sier noe mer, la oss ta en titt på Topp 10-listene til de ypperste musikkjournalistene i noen av norges største nettaviser.


Nettavisen:

1. TV On The Radio – «Dear Science»

Kommentator Wolfgang Wee er musikkprodusent i P3. (Foto: NRK)
Kommentator Wolfgang Wee er musikkprodusent i P3. (Foto: NRK)

2. MGMT – «Orcaular Spectacular»
3. Glasvegas – «Glasvegas»
4. Young Jeezy – «The Recession»
5. Lindstrøm – «Where You Go I Go Too»
6. Lil Wayne – «The Carter III»
7. Madrugada – «Madrugada»
8. Lykke Li – «Youth Novels»
9. Vampire Weekend – «Vampire Weekend»
10. Nick Cave – «Dig, Lazarus Dig!!!»

Dagbladet:

1. Glasvegas «Glasvegas»
2. TV On The Radio «Dear Science»
3. Lindsey Buckingham «Gift Of Screws»
4. Dungen «4»
5. Vampire Weekend «Vampire Weekend»
6. No Age «Nouns»
7. Lil Wayne «Tha Carter III»
8. Q-Tip «The Renaissance»
9. Fleet Foxes «Fleet Foxes»
10. The Bronx «The Bronx III»

Aftenposten:

1. Fleet Foxes – Fleet Foxes
2. Glasvegas – Glasvegas
3. Hello Saferide – More Modern Short Stories
4. Lil Wayne – Tha Carter III
5. Raphael Saadiq – The Way I See It
6. TV on the Radio – Dear Science
7. Dungen – 4
8. Tommy Tokyo & Starving For My Gravy – Smear Your Smiles Back On
9. Madrugada – Madrugada
10. Nick Cave & the Bad Seeds – Dig!!! Lazarus Dig!!!

Det er fristende å avslutte artikkelen allerede her og la listene tale for seg selv, men det blir for lettvint.

Ukjente listetopper

Med mindre du er genuint opptatt av ny musikk, tipper jeg disse listene er like greske for deg som dansband- eller jazzsamlinga til faren din. Men man kan vel ha god musikksmak selv om man ikke bruker fritiden sin på å grave seg ned i lange artikler på NME, være oppdatert på de siste indiehypene på Pitchfork.com, eller dra på konserter med obskure skrangleband annenhver uke, spør du.

Selvfølgelig kan du det. 80% av albumene ovenfor har knapt solgt tusen eksemplarer her hjemme, og du trenger absolutt ikke å føle deg dum for å ikke ha hørt om verken Fleet Foxes, Young Jeezy eller Dungen før nå.

Snobbete musikkjournalister

Hvorfor skal topplister laget av norske musikkjournalsiter være så belærende? For meg blir det som han ene i kameratflokken som prøver å få kompisene sine til å høre på den sære, meningsfylte musikken han, og bare han, oppdaget før alle andre.

Jeg skal ikke bruke opp plassen på å argumentere for “vanlige menneskers” naturlige behov for fengende, kommersiell, bekymringsløs hitmusikk, som er det de aller fleste vil høre på om de hadde fått velge. Dette handler om majoriteten av norske musikkjournalister som har gravd seg ned i en kredifisert, elitistisk skyttegrav hvor god musikk skal forklares, analyseres og helst være så smal at det helst ikke havner på noen bestselgerlister. I det øyeblikk den smale musikken blir populær og tilgjengelig, vender den smale hardcorefansen ryggen til. Og det samme gjør norske musikkjournalister.

Mainstream-fri lister

For ordens skyld så er det helt klart noen veldig gode skiver på listene over, hvor jeg uten problemer vil trekke frem Lil’ Wayne, Glasvegas, MGMT og Lykke-Li som alle har levert svært gode album. Men hvordan har det seg at ingen av de tre topplistene inneholder et album fra en ”mainstream” artist? (Eller ”kommers” som musikksnobbene kaller det).

Bjørn Eidsvaag  og Melodi Grand Prix Jr

Jeg ser igjennom årets albumlister og stiller meg mange spørsmål. Hvor er skiva til Ida Maria som får skryt i alle verdensdeler, blir hyllet i Time Magazine, og som atpåtil har solgt godt her hjemme? Hvor er den kritikerroste skiva til Metallica? Hvor er den solide skiva til Coldplay? Hvor er den komplette skiva til folkefavoritten Duffy som lå 34 uker på albumlistene her hjemme? Hvor er Karpe Diems “Fire vegger”, med tre hitsingler og gode salgstall til å være hiphop på norsk? Hvor er den nye glimrende skiva til The Killers (det står fortsatt 2008 på kalenderen min)?

En ting er i hvert fall sikkert: Skulle jeg plukket julegaver til venner og familie basert på nettavisenes albumlister, tipper jeg alle gavene hadde blitt byttet inn i Melodi Grand Prix Jr, Bjørn Eidsvaag, Karpe Diem, Duffy, The Killers, Coldplay eller Guns ‘n’ Roses på tredje juledag.

Det er musikk det og.

– Skrevet av Wolfgang Wee, musikkprodusent i P3.

59 Responses to “Navlebeskuende musikkjournalister”

  1. den du veit

    hahahaha!
    hvordan skulle folk ha oppdaget bjørn eidsvåg, ida marie, lykke li eller noen andre for den saks skyld, hvis det ikke hadde vært for elitistiske journalister som dro fram kvalitet framfor kvantitet? metallica var et sært nisjeband en gang i tia de og..
    er dette en artikkel eller en søknad til en ledig stilling som a&r i emi?

    og forresten;
    wolfang wee, hva slags navn er det? la meg se legitimasjon!

  2. Magnus

    P3 forsvinn grev seg berre lenger og lenger ned.

    Det er så godt å sjå noko anna enn The Killers, Coldplay og anna musikk som er spelt i stykker på P3 på desse listene.

  3. anne

    Kanskje du burde sette deg ned å høre på disse platene… Da skjønner du hvorfor de er på listene.

    Er du klar over hvor innmari teit du høres ut, forresten???

    Jeg henger meg på noen av de andre her…og kaller deg en DUST!!!

    anne

  4. Morten

    Eg vil fylgja opp dei retoriske spørsmåla til Wee, med dette: Kvar i all verda er juleplata til Lasse Stefanz? Dette er sannsynlegvis ei av dei mest selde platene i år, og hadde toppa dei fleste lister om ikkje “kred-ryttarane” i VG-lista hadde ignorert platesal på bensinstasjonar osb. Kvar er Ole Ivars og Jenny Jensen på listene over tidenes norske artistar? Dei har seld i bøttar og spann!

    …kan det rett og slett vera at det ikkje er nokon samanheng mellom salstal og kvalitet?

    • Viktoria

      Du har et poeng.
      Men hvis det er, som mange påstår, ingen sammenheng mellom salgstall og kvalitet, hvordan kan man da sette likhetstegn mellom mest solgt og dårlig?

  5. Håkon

    The killers, en ufattelig dårlig oppfølger etter Sam’s town, trance dance med en klype indie.
    Metallica, skiven deres er utrolig middelmådig, et par gode sanger, men ikke et bra album i seg selv.
    Karpe diem’s fire vegger, 3-4 singler… so what? er fortsatt 8 andre sanger som er udugelige.
    Ida Maria har fått mye oppmerksomhet pga hennes attitude, karisma og orginalitet, ja har gitt ut flere singler fra skiva, men er fortsatt ikke en så fantastisk skive som du skal ha det til.

  6. knut

    Men hva er egentlig poenget ditt? Bør anmelderne begynne å anbefale plater de ikke liker selv for å tekkes massene? Har vi ikke reklame for denslags? Og ville noen egentlig kjøpt Karpe Diem uten heftig pr? Nei, si det.

  7. Espen

    Fint innlegg, Wolfgang. Jeg skjønner hvor du vil. Det relativt svake musikkåret 2008 savner jeg nye artister og plater som tar meg med storm.

    Glasvegas er det beste av de nye, synes jeg, men hadde nok ikke kommet inn på topp 5 i 2007 og 2006 f.eks.

    Nei, 2008, er etter min mening året der flere av de etablerte artistene leverte gode saker. Metallica gjorde sitt beste album siden det sorte, Coldplay (kanskje årets beste) fortsetter, Oasis og Madrugada leverer (dessverre) et av årets norske.

    Jeg mistenker riktignok ikke musikkredaksjonene for å velge f. eks Lykke Li foran COldplay for å oppnå kred. Klart man blir påvirket av hva andre mener (f. eks utenlandske tidsskrift, blogger, etc.) når man setter opp en liste.

    Det er lett å se på alle listene som blir publisert. Det er ikke mye sprik mellom de forskjellige listene. Uansett land. Og det er kanskje påfallende.

    Likevel tror jeg de fleste redaksjonene og journalistene kan stå inne for listene de velger.

    Jeg synes det blir feil, Wolfgang, å si at alle artistene på listene du nevner er artister som ikke selger. Glasvegas har ligget på topp på britiske hitlister i år og solgt mange plater. Kanskje ikke i Norge, men vi må klare å se ut av landet også. Det er tross i utlandet det lages flest plater.

    Lil Wayne også. En gigantisk artist i verdenssammengheng. Stor i USA. At han ikke har like stor gjennomslagskraft i Norge, kan ikke Aftenposten bry seg om.

    Hvis du går tilbake til årets-lister de foregående år, vil du garantert finne artister som få hadde hørt om den gang, som har vokst seg store gradvis. Kanskje på grunn av oppegående journalister som gidder å høre på noe annet enn mainstream. Og forteller det videre til oss.

    La meg ta et eksempel. Kanye West ble av mange redaksjoner kåret til en av 2004s beste plateutslippere (College Dropout). Det var ikke mange “vanlige mennesker” som hadde hørt om West ved årets slutt.

    Jeg regner med at flere har hørt om Kanye nå, og faktisk har mesterverket i samlinga si.

    Min toppliste?

    1. Coldplay – Viva La Vida
    2. Glasvegas – Glasvegas
    3. Metallica – Death Magnetic
    4. Fleet Foxes – Fleet Foxes
    5. Oasis – Dig Out Your Soul

    Hva er din, Wolfgang?

  8. Runar

    Minner om at Lil’ Wayne har gitt ut årets mestseljande album verda over. Smalt?