- Line Elvsåshagen (29) er tekstforfatter og programleder. Hun er for tiden aktuell med NRK P3-programmet «Line fikser maten».
For to uker siden hadde jeg premiere på mitt nye tv-program «Line fikser maten». Første episode handler om rødt kjøtt, hvordan storfeproduksjon påvirker klimaet og oksens vel og være før den slaktes.
Vi følger prosessen fra ku til karbonade, fra levende okse stående i fjøs til ferdig burger innpakket i plast på slaktefabrikken.
I episoden stiller jeg spørsmålet: Kan vi forsvare å spise rødt kjøtt når vi vet det er en klimaversting? Og hvordan er det å være slaktedyr i Norge i dag?
Det har ført til flere fortvilte og sinna meldinger, både i min innboks og i kommentarfeltene. Mange fra bønder. Noen føler seg såret, rakket ned på og fremstilt som «skurker».
‘Vi er avhengig av den norske bonden’
En ung bonde skreiv i innboksen:
«Det har vært så mye om dette i mediene de siste årene at jeg forstår ikke helt hva som skjer? Har folk et iboende hat mot bønder? Eller er det fordi vi er så lett å rakke ned på fordi vi ikke har like kort vei til «mikrofonen» som andre? Uansett så føler jeg at jeg har fått litt nok, som mobbeofferet i skolegården som en dag får nok.»
La meg aller først være helt tydelig: Norske bønder har en av de viktigste jobbene i Norge.
Jeg har stor respekt for bonden, som jobber natt og dag, flerfoldige timer, med både fysisk og psykisk tungt, uforutsigbart arbeid, bare for at du og jeg skal ha en god middag på bordet. Om det så er kjøtt, grønnsaker eller korn.
Slik jeg har forstått det, så er ikke nødvendigvis timelønna til bøndene heller så mye å skryte av.
Uten den norske bonden hadde vi rett og slett ikke overlevd.
Vi kommer til å trenge mer mat i årene som kommer fordi vi stadig blir flere mennesker på denne kloden. Bondens jobb kommer alltid til å være viktig – om ikke enda viktigere i fremtiden.
‘Vi må ikke kutte alt kjøttet’
Debatten om å spise rødt kjøtt, kutte ned, kutte ut, spise mer, mindre, slutte helt, være fleksitarianer, veggis eller veganer, slakte færre dyr eller gi dyra bedre levevilkår, ser ut til å virkelig trykke på noen følelsesknapper.
Du rakker ned på mitt liv, min familie, mine forfedres livsverk.
Som en annen ung bonde skreiv til meg i innboksen:
«Du rakker ned på mitt liv, min familie, mine forfedres livsverk. Jeg er stolt bonde! Det kan ikke du eller noen andre ta fra meg heldigvis. Jeg har beina planta godt ned på jorda. Jeg står opp tidlig, legger meg seint for at mine dyr skal ha det som bra som mulig.»
Mange bønder går til den konklusjonen at vi sier at må kutte alt rødt kjøtt. Det er ikke tilfellet.
I første omgang er de fleste enige om at å kutte ned, snarere enn å kutte ut, er løsningen. Det er også vårt budskap.
Det er enten/eller-tankegangen som gjør at debatten punkteres i hver sin ende. I rødt kjøtt-debatten opplever jeg at det utrolig fort blir steile fronter, og man misforstår hverandre, går rett i angrepsposisjon og blir redd.
For det er nettopp det! Jeg forstår at denne unge bonden kan føle seg truet. Og redd. Og det skjønner jeg godt at hun er. Men det er kanskje med rette?
Det vil være nødvendig å tenke nytt. Annerledes. Noen vil kanskje måtte omstille seg, finne nye veier, nye jobber, nye levebrød. Årsverk vil bli kuttet. Det mener eksperter må til.
Klimaendringene er et faktum. Hvis ikke jordbruket vil endre seg, hvem vil?
I forrige uke kom Klimakur 2030-rapporten, der eksperter og Miljødirektoratet kommer med forslag til hvordan Norge skal halvere utslippene innen 2030. Blant annet står det at man tror at 5000 årsverk vil gå tapt i jordbruket, for at fremtiden ellers skal se lys ut.
Menneskene trenger mer mat
Vi trenger fortsatt mat. Faktisk mer mat, ikke mindre mat i fremtiden. Det betyr at det også fortsatt vil være jobb for den norske bonden. Og både storfebonden og grønnsaksbonden kan fortsatt være stolt over jobben de gjør.
Jeg skjønner at det kan være provoserende når en «naiv» storby-journalist skal komme og blande seg borti en jordbrukskultur som har kjørt sitt vante løp i mange tiår.
Likevel – klimaendringene er et faktum. Og hvis ikke jordbruket vil endre seg, hvem vil?
Vi har laget en serie om hvordan måten vi produserer maten vår på kan bli bedre med tanke på klimagassutslipp, og på den andre siden: Hvordan klimaendringene kan gjøre det vanskeligere å dyrke mat i framtiden.
Bønder skal også ha mat rundt sitt eget middagsbord.
For verden er i endring. Ting vil se annerledes ut om bare noen tiår, ifølge FN. Det betyr også at vi må endre våre vaner og måten vi oppfører oss på, som mennesker. Som forbrukere, som produsenter og som bønder.
Endring er skummelt. Jeg hadde også blitt redd om noen kom og sa at mitt livsverk kanskje ikke hadde en lysende fremtid.
Bønder skal også ha mat rundt sitt eget middagsbord. De må faktisk spise de også. Noe må de leve av. Det er kanskje bare ikke det samme som det har vært i mange år.
Mange reagerer på andre klimaverstinger
Det er andre ting som også går igjen i min innboks og kommentarfeltet.
Flere bønder – både i serien og innboksen – stiller dette spørsmålet: Hvorfor fokus på rødt kjøtt, når flytrafikk er så mye verre? Som en annen ung bonde skreiv til meg:
«En ferietur til Thailand tilsvarer utslippene fra en gjennomsnittlig nordmann sitt kjøttforbruk i 5 år. Det betyr at den ferieturen vil være 5 ganger større på ditt personlige klimaregnskap enn kjøttet. Dere skal ikke kanskje prøve å bytte tema? Hver gang dere planlegger å skrive om utslipp fra kjøtt, skriv heller om noe viktigere, utslippsmessig, altså flyreiser?»
Mange har fått med seg at vi bør fly mindre. Det har det vært snakket mye om. Men ikke like mange vet at vi også kan bidra til å bremse klimakrisen gjennom hvilken mat vi velger å spise.
Det er mye solid og god forskning på at endring av matvaner vil ha en effekt på klimaet vårt. Det er ikke bare i vår TV-serie det sies at vi må spise mindre rødt kjøtt. Det er det felles enighet om.
Ingen slipper unna at vi må gjøre noe annerledes.
Forskerne er enige om at er noe av det mest effektive vi forbrukere kan gjøre, er å spise mindre rødt kjøtt.
Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030, har også anbefalt at rødt kjøtt-spising må reduseres.
Det kan produseres mer grønnsaker, frukt og bær, og vi kan kjøpe mer norske produkter. Vi må rett og slett dyrke annerledes enn hva vi gjør i dag. Utnytte den jorda vi har mulighet til å dyrke på enda smartere og enda mer fremtidsretta. Så spørs det jo bare om det finnes politisk vilje til å gjennomføre.
For selv om vi fortsatt ønsker oss en sydentur i ny og ne, så er vi stort sett enige om at vi må fly mindre. Men dette redder ikke planeten alene.
Vi må gjøre flere ting på en gang. Fly litt mindre her, spise litt mindre rødt kjøtt der, shoppe litt mindre og kanskje droppe å kjøpe siste versjon av iPhone når den gamle fortsatt fungerer. Alle monner drar.
Det viktigste er at vi ikke sitter stille og legger skylda på andre. Vi kan rette pekefinger mot pekefinger så mye vi bare orker, men fakta er at ingen slipper unna at vi må gjøre noe annerledes. Og annerledes betyr ikke nødvendigvis dårligere.
Ingen intensjon å henge ut bonden
Kjøttindustrien føler nå på det samme som oljenæringa har følt på en stund. På et tidspunkt var olja Norges stolthet. Nå går de stille i gangene, er raskt ute i forsvarsposisjon, føler seg skamfulle og misforstått.
De er redde for sin egen hverdag. Akkurat som bøndene nå er. Og akkurat som de unge folkene som klimamarsjerer i gatene, verden over.
Vi er alle redde for hvordan hverdagen vår kommer til å bli i fremtiden, fordi vi begynner å skjønne at ting ikke kan dure og gå som det har gjort i mange år.
Verden er i endring. Og det må vi ta konsekvensene av.
Vi står i dette sammen, selv om det kanskje ikke alltid kan virke sånn.
Nei, vår intensjon er ikke å henge ut bonden på noe vis. Heller tvert imot – vi ønsker å vise hvor avhengige vi er av at bøndene gjør en god jobb, hvor sårbar naturen vår er og at vi alle må kjøpe mer mat laget av norske bønder.
Fordi, som kornbonde Knut Ivar Bugten sier i episode fire: Folk er litt bortskjemte. Man regner med å få brød på bordet de neste 100 årene også. Men det skal vi ikke ta for gitt.
Ei heller kan vi unngå å stille ubehagelige spørsmål.
Vi er alle en del av det store puslespillet, så hver bit har noe å si. Det er på tide å gjøre noe annerledes, som strengt talt de færreste av oss liker.
Verden er i endring. Og det må vi ta konsekvensene av.
I bunn og grunn vil vi det samme: Kose oss og leve gode liv på jorda. Vi må bare finne ut av sammen hvordan vi skal klare å få det til.
Ønsker du å komme med en reaksjon på denne kommentaren? Ta kontakt med redaksjonen.
LES MER:
