Uka før den store finaledagen har vi sjekket nervenivået til finalistene. Nedtellinga til Urørtfinalen er i gang, og om kort tid er det klart for stort show på Studentersamfundet i Trondheim når Årets Urørt skal kåres.
1. Hvorfor fortjener dere publikumstemmer?
2. Hvilke tanker har dere rundt finalen?
3. Hvilke forberedelser gjør dere?
Jones Nielsen:
1. – Jeg liker best min egen musikk, og håper jo at jeg vinner. Alle fortjener en sjanse til å vinne!
2. – Det blir gøy! Jeg gleder meg til å møte kompiser.
3. – Jeg håper jeg når frem til hjertene. Jeg mener at man ikke må være som alle andre.
Jones Nielsen skriver tekster som skal få en til å tenke på ting som er viktige i hverdagen. Han henter inspirasjon fra folk rundt seg, som med låta ”TT”, som står for kjæresten Tonje og medmusikant/kompis Tommy. Nielsen er også fast medlem av Bergensmafiaen, som høres verre ut enn det egentlig er; det er et sammensveisa artistnettverk! I tillegg er det også labelen til Kakkmaddafakka.
Vinter in Hollywood:
1. – Jeg mener folk som er ute etter utvikling i norsk musikk, burde gi Vinter en sjanse til å komme med idèer. For de som ikke smiler til elektronika, kan jeg si at jeg spiller både gitar i et metalband, produserer beats for rappere og lager generelt mye, mye mer enn bare elektro.
Jeg tror på skjebnen, og har ingen formening om hvem av oss ti som vinner eller har den beste låta. Alle de ti finalistene er eksepsjonelt flinke musikere med talent på sine felt.
De som stemmer på meg, skal få valutta for stemmen sin. Jeg får mesteparten av min inspirasjon til ny kreasjon av fansen som står på.
2. – Tanken om å få treffe de andre nominerte er overveldene. Jeg føler meg svært ydmyk med tanke på at jeg er nominert til en slik pris.
3. – Jeg skal stryke den hvite jakka mi, dampe skoa mine, kjøpe gaffateip. Jeg hadde håpet på å få skiva mi ferdig trykket til finaledatoen, men jeg lager noe nytt hver dag som jeg vil ha med på plata, så jeg må vente til alt er helt perfekt.
En stykk kreativ sjel! Han er komponist og produsent bak Vinter in Hollywood, og er i tillegg designer. Han har produsert musikk helt siden han tråkket i sine små barnesko, og ved siden av prosjektet Vinter in Hollywood spiller han gitar i bandet Nofuneral. Han bruker hvert sekund på musikk, og påstår han har gjort det i 15 år(!). Låta «Virus» handler om mennesket. Han synger om en kur, men er ikke helt sikker på at den fungerer. Mennesket er viruset, han er kuren. Vel, det gjenstår å se om publikum lar seg kurere!
John Olav Nilsen & Gjengen
1. – Vi synger sanger om folk, og musikken er ærlig, ikkeno tull. Det du ser, er det du får, og det er på tide!
2. – Det hender mye denne dagen, og det er en god hendelse! Vi er glade for at vi får holde konsert.
3. – Ikke annet å være oss selv, gjøre det vi alltid gjør. Vi gleder oss enormt!
En gjeng som har fått gode tilbakemeldinger fra publikum. Låtene deres er spilt inn i øvingslokalet, og ut av høytalerne strømmer en god blanding av powerpop, soul og punk. Sjangeren blir gatepop, og tekstene er skrevet på norsk. Bandet ble født for litt over et år siden i Bergen. Vokalist John Olav vil ikke oversette sangene til engelsk, det ser han ikke poenget med når han tenker og føler på norsk.
Manheads:
1. – Vi er annerledes, vår musikksjanger er noe annet.
2. – Joda, vi har jo litt nerver. Vi tror det vil bli en kul helg, med masse gode venner og konserter. Det er en flott mulighet til å vise oss frem!
3. – Den siste tiden har jeg (gitarist, Remi) vært syk, så det har ikke blitt noe særlig øving enda. Men på fredag skal vi i studio, og da blir det en god del øving fremover. Vi vil jo gjøre det bra, og vi gleder oss til å vise oss frem til både publikum og de andre finalistene.
De er kjent for ekstremt gode liveshow, og fikk blant annet andreplass på Eggstockfestivalen i 2005. Lille julaften i 2004 var bandet på øving, og med litt øl innabords kom svaret som fra åpen himmel; de skulle hete Manheads! Slår du sammen bandene Motörheads og Manowar, får du Manheads, som i følge gutta sjøl er et maskulint og jævlig fett band. Bandene Ricochest, Thulsa Doom og Mohammed håndplukket senere Manheads som support for seg.
Children and Corpse Playing in the Streets
1. – Det er fin premie å vinne, og vi hadde hatt godt av det. Urørt er en positiv setting, og det er positivt å få være med. Vi tror at noen andre enn oss vinner, men vi har i alle fall en spennende sjanger!
2. – Vi gleder oss til å møte de andre finalistene, og til den store kvelden! Det er også spennende å se hva en eventuell seier kan gi oss videre.
3. – Ja, vi syr kostyme og øver! Det er viktig å ha det gøy, og gjøre noe morsomt ut av hver minste detalj. Vi synes det er viktig å gjøre ”noe mer”.
En felles interesse for vindskeiv og varm freakfolkpop, var en av grunnene til at Children and Corpse Playing in the Streets ble født. De er et undergrunnsband, og har tragikomiske tekster. En av låtene deres er å høre i den siste Varg Veum-filmen. Det kreative bandnavnet har sin opprinnelse fra moren til en kompis. Hun skulle forklare på engelsk hva man gjør på 17.mai i Norge. Svaret ble: ”Oh, it`s very nice. It`s children and corpse playing in the streets!”.
De sier selv at de lever i en musikalsk symbiose, selv om de er veldig ulike. De bruker ikke tid på rammer og teknikk. Marit er inspirert av Coco Rosie, Cat Power, Kristin Hersh, Vincent Gallo og Daniel Johnston. Når de er på øving, går for det meste tiden bort i prating. De er fornøyd med å dra seg gjennom et par låter. De tror mange band undervurderer rollen av kommunikasjon i et band, og at dette har mye å si for det ferdige resultatet. Det gjelder virkelig å vite hvordan den andre tenker også.
