Musikk er en lidenskap helt uten aldersgrense.
Akkurat det gjorde musikkmagasinet ENO så glad at de bestemte seg for å sette søkelyset på unge musikktalenter som vanligvis ikke får så mye oppmerksomhet. Vi i P3 fikk bli med som andrepilot, på prosjektet som har blitt hetende Neste Generasjon.
I Neste Generasjon har vi vært på jakt etter de yngste musikerne landet har å by på. De som ikke har managere eller promoturnéer, men som til gjengjeld bobler over av ufiltrert, ung musikkglede. Og gjett om vi fant det vi lette etter: et knippe talenter som både er reflekterte, ambisiøse og utrolig dyktige.
Felles for alle fire: de er under 15 år.
Yomi Baisa (13)
Hiphop-monark
Andrea Chac (14)
Detaljorientert renessansekvinne
Ånon Sørnæs Bakkjen (11)
Vokter av vrengen
Alma Kraggerud (8)
På eventyr med Bach
– Jeg er en liten kid med store ambisjoner, roper han til UKM-publikummet. Sekunder senere fylles Sentrum Scene av en tung trapbeat og Yomi begynner å rappe.
Yomi Baisa er kanskje bare 13, men han har allerede staket ut kurs for de neste 10 årene. Han skal bli Norges beste rapper, med to-tre spellemannspriser på hylla. Han representerer en generasjon rappere som er tungt inspirert av den moderne Oslo-hiphopens modning og popularitet.
– Å gjøre det Karpe gjorde. Å opptre for et utsolgt Oslo Spektrum og bare ha det gøy mens man gjør det. Det er drømmen min.
Under sitt eget navn lager Yomi oldschool hiphop, men han har også det skamløse alter egoet Trap Prince. Trap Prince legger ingenting imellom i tekstene sine.
– Trap Prince er turned up Yomi, kan du si. Han bare klikker. Trap Prince har ikke noen triste sider. Når han sier noe så gjør han det… han bare kjører på.
Andrea Chac (14): detaljorientert renessansekvinne
På Buøy utenfor Stavanger bruker Andrea alt fra rustne metallstenger og gammel isopor, til steinene i vannkanten, for å lage musikkk.
– Jeg er besatt av detaljer når jeg lager musikk. Jeg vil ikke at noen skal tro at jeg uttrykker noe jeg egentlig ikke uttrykker. En trist sang burde ikke oppfattes som en glad sang når den er trist.
Andrea snakker tre språk. Overgangen fra Peru til Norge for tre år siden har gjort henne bevisst på problemstillinger de fleste jevnaldrende ikke tenker så mye over.
– Vi måtte velge et tema å snakke om på skolen. Alle valgte fotball eller håndball eller hesteridning, men jeg hadde lyst til å snakke om feminisme. Der jeg kommer fra er det så mye machokultur, og da jeg kom til Norge ble jeg veldig opptatt av det.
Ånon Sørnæs Bakkjen (11): vokter av vrengen
Vi har ikke møtt mange elleveåringer som holder fast i den klassiske rocken, men Ånon er en av de som gjør det. Heltene hans er noen tiår gamle, men fortsatt like tilgjengelige for musikalsk inspirasjon.
– Klassen min synes det er litt rart at jeg hører på Iron Maiden, AC/DC, Ramones… Gutta i den gjengen liksom. Men jeg har jo spilt dem siden jeg var tre år!
Ikke lenge etter at han lærte å gå, gjorde han sine første Angus Yung-inspirerte scenespark. På den tiden hadde han øreklokker og ukulele, og ukulele med vreng har han beholdt i musikken sin. Som en ekte rocker, lager Ånon det meste av musikken sin basert på magefølelsen.
– Noen ganger har jeg en hel låt i hodet. Jeg har ofte kompet, men ikke særlig mye av melodien. Jeg tenker på hva låta skal hete, så skriver jeg ned navnet på låta, og så skriver jeg ned teksten etter hva som dukker opp i hodet.
Alma Kraggerud (8): på eventyr med Bach
– Jeg tenker at musikk er som bølger. Musikk er i hvert fall ikke firkanter.
Alma Kraggerud er en 8 år gammel fiolinist og komponist, men mer enn noe annet er hun en musikalsk visjonær. Alma lever seg inn i spillingen på en måte som selv symfoniveteraner vil misunne henne.
– Man kan skape sitt eget eventyr av musikken. Med Bach drar jeg rundt i verden og ser masse morsomme ting. Jeg drar til Amerika, drar til Frankrike, ser Eiffeltårnet…
Far Henning Kraggerud er en berømt filionist. Det var etter å ha sett faren spille at Alma bestemte seg for å selv å begynne med klassisk musikk.
Musikalske sinn
– Vi glemmer altfor ofte at også mennesker under 15 år er kreative og tenkende invidider som eksisterer i samfunnet. De blir påvirket av media, men får sjelden påvirke andre gjennom det, sier prosjektleder Haakon Mathisen fra ENO. Han har personlig filmet og snakket med alle intervjuobjektene.
– Hver og en av dem fortjener oppmerksomhet fordi de har mer enn bare et såkalt talent; de har alle et musikalsk sinn på hver sin måte. Vi har mye spennende å se fram til i norsk musikkfremtid – så lenge ikke skolen klarer å gjøre alle til ingeniører.
Mari Garås Monsson er programleder i Urørt. Hun mener de aller yngste fortjener vel så mye oppmerksomhet som etablerte artister.
– Det er viktig å vie plass til de som ikke får mest tid i rampelyset ellers, men allikevel kan komme til å få til noe stort og kanskje bli viktige rollemodeller på sikt. Neste Generasjon er et slags samtidsportrett av det som bobler i undergrunnen og hva vi har i vente!
Stor sjangerbredde
– Det har vært en spennende reise hvor vi har støvsugd hver krik og krok av landet for å speile den unge og kommende generasjonen musikere som har «det lille ekstra», uavhengig av sjanger og apparat rundt seg, sier Monsson.
For det er kanskje lett å tro at alle unge musikere i Norge drømmer om å bli den nye Kygo eller den nye Matoma. Sannheten er en helt annen. Talentene vi møtte i Neste Generasjon representerer en sjangerbredde som strekker seg fra dyster elektronika, via trap og hiphop, til ukulelebasert rock og (!) klassisk musikk.
Mer av det her NRK!
Wow! Dette her må eg følge med på! Digger FL-jenta og han metal-gutten! Stå på! 😀