Det er ikke det at vi ikke har nok å klage på i 2012, det er bare det at nittitallet har brent seg fast i hukommelsen som et motemessig – og i følge mange også musikkmessig – traumatisk tiår. Spalten «nittitallet er tilbake» er inne i sin fjerde uke, så det er på tide å rive epoken fra hverandre. Her er nittitallets verste trender, låter og fenomener. Like jævlige. Tilfeldig rangert.
Introduksjon: Nittitallet er tilbake
Del 1: Hvor ble de av?
Del 2: Platå og bar mage
Del 3: Den fordømte sjangeren
Trykk play, og la Aquas «Barbie Girl» sette stemningen for resten av spalten.
1. Landeplager
Vi har allerede tatt for oss nittitallets største sjanger: Den skamløse, fordømte eurodancen. Tidligere i år kåret kredibilitets-journalistene i Rolling Stone norske Aquas «Barbie Girl» til nittitallets absolutte musikk-versting. Fullt forståelig, samtidig diskutabelt. Nittitallet florerer av låter som i dag kun lever videre på hemmelige guilty pleasure-spillelister og temafester med ekstrem ironisk distans.
Det skal godt gjøres å kåre bare én vinner. Det er mange norgeskjente nittitallsplager verdt å nevne i denne sammenhengen: Right Said Freds «I’m Too Sexy», Baha Mens «Who Let The Dogs Out?», Hansons «MMMBop», Vanilla Ices «Ice Ice Baby», Billy Ray Cyrus’ «Achy Breaky Heart» og Los Del Rios «Macarena» er et svært finkjemmet utvalg.
I dag finnes det bare én gruppe mennesker som har et like høyt hårprodukt-forbruk som nittitallsmennene: Jersey Shore-gjengen.
2. Fittekost og blekede tupper
Vi har viet en hel spalteuke til nostalgiske nittitallsplagg på vei tilbake i motebildet, men kunne like gjerne ha løftet blikket høyere opp, for hårstråene på nittitallshodene får rygghårene til å reise seg.
Det finnes mange historiske hårsveiser å le av, men nittitallet gjorde virkelig mye ut av det. Jentenes musefletter og stramme midtskill med hengende hårtuster ned i ansiktet kan til nød unnskyldes. Guttenes heldekkende piggsveis med blekede tupper kan ikke det. I dag finnes det bare én gruppe mennesker som har et like høyt hårprodukt-forbruk som nittitallsmennene: Jersey Shore-gjengen.
Øverst på versting-listen over ansiktshår troner likevel en skjeggtust som her til lands går under det sjarmerende navnet «fittekost». På amerikansk: «Soul patch» – tydelig frontet av nittitallshypen Limp Bizkit. En ensom, fullstendig ubrukelig, skjeggtust midt på haken, kun til stede for å vise eierens inderlig elendige smak. Derav navnet «soul patch», mest sannsynlig.
3. Samlemani
Tiåret har mye skyld i de verste samlemani-tilfellene i søppelprogrammer om amerikanske «hoarders». Folk samler generelt på mye rart, men samlingen ble en trend på nittitallet. Fotballkort, ishockeykort, POGs, Mc Donalds-leker og Pokémon. «Gotta catch ’em all» ble et livsmotto for flere enn Ash Ketchum.
Det har blitt brent mye penger på nittitallstrendene. Ryggsekk-trenden har kommet tilbake, men nittitallets kosedyr-sekker forblir (forhåpentligvis) bare en del av historien, tross det myke, innbydende utseendet.
Også tilsynelatende myk, men bare en masseprodusert, hårete plastbit på batterier: Furbyen. Mot slutten av tiåret kom den «levende» versjonen av Tamagotchien, lommekjæledyret svært få var i stand til å holde i live. Tamagotchi-trenden døde like fort som pixeldyret på skjermen, men på nittitallets siste dager kom det utenomjordiske, nebbete pelsdyret for å holde barna med selskap. Det var dyrt å være barn på nittitallet.
«Gotta catch ’em all» ble et livsmotto for flere enn Ash Ketchum.
4. Selvforklarende slengtights
I del to av spalten skrev vi om nittitallmotens tilbakekomst, men vi har fortsatt til gode å kåre kriseperiodens absolutte verstinger. Det er trist nok altfor mange plagg å velge mellom: turtlenecks, kneppebukser, magetopp og platåsko. Alle selvforklarende. Det finnes uheldigvis noe enda verre.
For å gjøre en lang og smertefull eliminasjonsprosess kort: tightsen med vid sleng og påsydd skjørt er nittitallets jævligste moteplagg. Før du straffer deg selv for å ha begått slengforbrytelsen – ha i minne at det fortsatt finnes folk som bruker tights som bukse.
Både tangaen og silkebokseren har forsvunnet under buksekanten. Bodyglitter er i det tjueførste århundret forbeholdt tenåringsvampyrene som glitrer i solskinn, ikke de som bare såvidt var gamle nok til å se Spice Girls på scenen i jentegruppens storhetstid. Motehusene har gjort platåskoene trendy igjen, magetoppene motemessig akseptable. Nittitallets verstinger forblir nettopp det.
Vi har både Crocs, Ed Hardy-plagg og jeans-etterlignende tights å bekymre oss over i 2012.
5. Nostalgisk kasse-TV
Det nostalgiske, pinlig sjarmerende nittitallet vekker følelser i mange. Vi har kommet så langt at vi kan le av slengbuksene og piggsveisen, men mye av datidens underholdning lo vi kun av etter skoletid eller over fredagstacoen for gode ti-tyve år siden. Sitcoms – en nittitallsgreie som i dag er en eneste lang liste over barndomsminner og krisetrender på en kasse-TV med dårlig signal.
Nittitallet skapte den ironiske humoren og kvalte de pinlige stillhetene med latterboks.
Det er vanskelig å bestemme seg for om det er dagens umettelige reality-univers eller nittitallets serier som er verst. Fra sitcom-revolusjonerende Seinfeld på starten av tiåret til Fresh Prince of Bel Air, tvilling-stjernene i Full House, trendsetterne i originale Beverly Hills 90210, påtatt morsomme Mad TV, Twilight-forfedrene Buffy The Vampire Slayer, The Nanny, historiske Friends, Charmed, Akutten, Dawson’s Creek, Melrose Place til fortsatt forgudede Sex & Singelliv helt på tampen av tiåret. Og norske «Mot i brøstet», da…
http://youtu.be/kLEnGdG05mw
Nittitallet skapte den ironiske humoren og kvalte de pinlige stillhetene med latterboks. Selv med tanke på datidens elendige teknologi og billige løsninger, har jeg vanskelig for å plassere sjarmerende farsfigur Bob Saget og neonkledde Will Smith på en versting-liste.
Krisetrender til tross – man er bare nødt til å akseptere nittitallet som en del av historien.
