Vi kan ikke ta opp nittitallet uten å se tilbake på tiårets kanskje største og mest spesielle musikkfenomen. Det er låtene fra denne sjangeren vi oftest forbinder med den tiden ungdommen løp frigjort rundt i magetopper, med piercing i øyenbrynet og nylonklær.
Med navn som Real McCoy, Black Box, Captain Jack, Culture Beat, Eiffel 65 og Aqua skjønner du sikkert hvilken sjanger vi sikter til.
— Omtrent alle gruppene som plasseres under Eurodance er selvsagt fra Europa.
Eurodance slo igjennom sent på åttitallet og nådde sin høyeste topp på midten av nittitallet. Døde brått og brutalt ved årtusenskiftet, for så å gjenoppstå som nye sjangere og samplinger, tjue år etter dens fødsel.
Sjangerens hypnotiserende og fengende effekt satt fart på dansegulvene verden over, og som nittitallets kjæreste barn høstet den også en rekke navn. Eurohouse, Eurotechno, Euro-NRG eller bare Euro. Fellesnevneren er åpenbar.
— Omtrent alle gruppene som plasseres under Eurodance er selvsagt fra Europa. Land som Belgia, Nederland, Tyskland, Sverige og Italia er dominerende, sier Hans T. Zeiner-Henriksen. Han jobber på institutt for musikkvitenskap ved UiO og har skrevet mye om klubbmusikk fra tiåret.
Les også: «Nittitallet er tilbake» del 1: Hvor ble de av?
Les også: «Nittitallet er tilbake» del 2: Platå og bar mage
Blandingsbarn
Selv om Eurodance fort kan fremheve den naturlige rougen eller få frem traumatiske minner som innebærer minisekker og knappebukser, må man ikke se bort i fra at musikken egentlig kom i et iskaldt kjølvann av mer elskverdige musikksjangere.
Eurodance er opprinnelig en blanding av ulike stiler, med tydelig inspirasjonsmomenter fra dance, house, disko og rap. Sjangerens kombinasjon av dancemusikk og rapvers var banebrytende på slutten av åttitallet, og ved nittitallets inntog blomstret den ene duoen etter den andre.
Typisk for sjangeren er dens heftige bruk av synth, mannlige rap-vers og et nærmest ubehagelig fengende refreng- ofte fremført av en gaulende dame og snakkesyngende mann.
Den nederlandske gruppa, 2 Unlimited, var den første Eurodance-duoen som slo igjennom kommersielt. Deres hit «No Limit» er i følge Zeiner-Henriksen en typisk variant fra tidlig nittitallet.
— Her er kompet en blanding av rask acidhouse-påvirkede rytmer med et synth-tema, blandet med rap og et lett fengende pop-preget refreng. Det er veldig dansbart og den fenget voldsomt på begynnelsen av 90-tallet. På mange måter var dette med på å spre klubbmusikk til et større publikum.
Hvor kom det fra?
Eurodance var i sin tid stor eksportvare for enkelte europeiske land som regjerte innen sjangeren. Populærkultursjefene USA og England var likevel en del av suksessen. Deres store innflytelse på populærmusikk i verden for øvrig døde ikke ut på grunn av den europeiske klubbtechno-hypen. Snarere tvert imot.
— Det å ha et ungt publikum er ikke alltid helt heldig.
Sjangeren stammer nemlig fra Eurodisko-begrepet på 70-tallet, som ble brukt på europeiske, ikke-britiske bidrag innen disko.
— Eurodiskoen ble sett på som en forflatning av den opprinnelige amerikanske disko-musikken. Den beskrives gjerne som mer formelbasert, mindre nyskapende, og beskyldes gjerne for at all disko på slutten av 70-tallet hørtes likt ut, forteller Zeiner-Henriksen.
Han mener at Eurodance omtales med liknende nedlatende undertone av flere grunner.
— Det ligger en slags idé om at Eurodance kopierer andre mer opprinnelige artister, retter seg mot et yngre publikum og er tilpasset platesalg og radiospilling. Artistene kan beskyldes for å blande et opprinnelig uttrykk, som hip-hop, house og techno, med en salgbar tidstypisk pop.
I tillegg mener Hans at musikkjournalister på nittitallet er skyld i at sjangeren, Eurodance, er en undervurdert sjanger.
— Det å ha et ungt publikum er ikke alltid helt heldig. Å sikte til et ungt jentepublikum er spesielt problematisk. De fleste journalister er menn i alderen 20 til 35, og det er gjerne musikk som appellerer til denne gruppen som har kredibiliteten i orden, mener Zeiner-Henriksen.
Useriøst
Og musikkjournalistene sier seg nok enige. I hvert fall tidligere musikksjef på P3, Håkon Moslet, som hadde sitt virke som ung og lovende musikkjournalist på nittitallet.
— Sjangeren var veldig kommersiell, herjet listene og ble sett på som billig og «cheesy» musikk, uten noe større verdi enn å glede folk.
Moslet mener grunnen til at nittitallets populærmusikk ble tatt så lite alvorlig er at skillet mellom kommersiell og kredibilitet var så stort på den tiden.
— Skillet mellom å lage kommersiell og å lage bra musikk var mye større på den tiden. I dag ser vi at kommersiell musikk også kan være veldig bra musikk. På begynnelsen av nittitallet trodde man at det estetiske og den kunstneriske musikken skulle prege tiåret, men så kom Eurodancen, som en stor motsetning, og tok over hele scenen, sier Moslet.
— Ble sett på som billig og «cheesy» musikk
Tilbakekomst
Puster du kanskje lettet ut og tørker svetten av panna mens du priser herren for at den fordømte musikkepoken er over? Uansett om du digger det eller ikke, går musikken sin evige gang. Trender kommer og trender går – igjen. Og akkurat like plutselig som den spiret frem fra andre sjangere, dør den ut og blir til gjødsel for neste generasjons musikk.
— Eurodance på 90-tallet har garantert vært viktig for utviklingen av popmusikken utover 2000-tallet, sier Hans T. Zeiner-Henriksen fra Institutt for musikkvitenskap.
Evolusjonen går som følger:
— Produksjoner fra Europa med kombinasjonen raskt tempo, dansbar beat, rap-vers, sunget refreng og synth-riff har fortsatt utover 2000-tallet, med mer påvirkning fra techno og trance, Scooter er et eksempel her. Rundt 2010 domineres populærmusikkfeltet av danseorientert popmusikk og dette fokuset på dansemusikk er på mange måter en videreføring av 90-tallets utallige sjangre og undersjangre innen klubborientert musikk.
Store deler av musikken som lages i dag er altså etterkommere av nittitallets Eurodance, med én vesentlig og viktig forskjell fra gamledager. USA og England har tatt tilbake tronen.
— Europeiske land har likevel blitt mer og mer akseptert som leverandører av popmusikk. Sverige har hatt en slik posisjon siden deres suksess med Abba på 70-tallet, mens land som for eksempel Romania nå de senere årene har kommet mer på banen med artister som Alexandra Stan og Edward Maya (red.anm.artistene bak singlene «Mr. Saxobeat» og «Stero Love»).
Hans mener de internasjonale hit-listene i lang tid har vært tappet for Europeiske artister, men at utviklingen ser ut til å snu -takket være Eurodancen.
