Ny musikk på P3

Disclosure, Lars Vaular, Carly Rae Jepsen og Drake er blant nykommerne på våre spillelister. Si din mening i kommentarfeltet!

Vi serverer deg hele nitten nye låter til våre spillelister.

Se alle låtene på P3s spillelister.

Vil du være med å bestemme musikken på P3? Meld deg inn i P3s musikkpanel!

PVRIS – “Fire”

Amerikanske PVRIS (tidligere Paris) ga ut et av fjorårets beste debutalbum med White Noise. Bandets potente blanding av pop, rock og fyldig elektronikk er usaklig fengende, og godt oppsummert gjennom den eksplosive singelen “Fire”. Vokalist Lyndsey Gunnulfsen har en stemme som kan minne om både Hayley Williams (Paramore) og kanskje litt overraskende, Taylor Swift, men overgår begge superstjernene hva deng (les: trøkk) gjelder.

Bring Me The Horizon – “Happy Song”

Fra deathcore-gjennombruddet “Pray For Plagues” (2006) til grandios stadionrock med singelen “Drown” (2014) har Brightonbandet Bring Me The Horizon tatt steget fra undergrunnen til den kommersielle stjernehimmelen med æren – og imponerende nok, store deler av hardcorefansen i behold. Platedeal med svære Columbia Records er i boks. Det kommende albumet That’s The Spirit ble spilt inn på den solfylte greske øya Santorini. Og “Happy Song”, første smakebit fra albumet er diggere en lakrisis på bryggekanten. Det er ganske fett å være metalkid i 2015.

Arif – “Flammer”

For noen var det mest interessante med Arifs maktdemonstrasjon på Slottsfjell i år erigerte peniser, vi derimot, ble blåst i bakken av rapperens ambisiøse oppsett, vinnende vesen og åpenbare skills. Skills som allerede har gjort han til Urørtvinner og til en av årets beste albumdebutanter. “Kanke gi opp” og “Sulten” har du allerede fått gleden av å høre på P3 i år, men om du ikke allerede har sjekket ut High End/Asfalt (sett på den ting asap, yo) vil du nå på sensommeren få lov til å bli kjent med “Flammer”. En låt hvor Arif både hyller gamle (norske) raphelter og sitt eget fremadstormende entourage. Og så har kuttet guttens beste refreng per dags dato.

Fetty Wap + Monty – “My Way”

Eventyret om den enøyde trapbanditten som erobret verden med sin trapdronning (“Trap Queen”) er heldigvis ikke over. Både “679” og “My Way” har bevist at Willy Maxwell som 25åringen egentlig heter er kommet for å bli. Heldigvis!


Drake – “Energy”

Drake er blitt kul ass. Ikke bare slapp han If You’re Reading This It’s Too Late uten forvarsel tidligere i år. Han er også verdens beste gjesterapper (eller er han det? Se neste låtomtale for svar). Men det som kanskje best tydeliggjør hvor kul kanadieren faktisk er blitt siden debuten Thank Me Later (2010), er selvtilliten han utstråler på bangeren “Energy”. Jo, også er han jo vinneren av 2000-tallets mest underholdende rapkrangel (igjen, se neste låtomtale).


Meek Mill + Nicki Minaj + Chris Brown – “All Eyes On You”

Meek Mill har det tilsynelatende som plommen i egget: Han er sammen med Nicki Minaj, han klatret til topps på Billboard 200 uten noen åpenbare radiofrieri (joda, “All Eyes On You” er glatt for han å være, men ingen “Thrift Shop”) med Dreams Are Worth More Than Money, også fikk han med seg verdens beste gjesterapper Drake på en av låtene på nevnte album. Men da han fant ut at Drake hadde twitret om Futures nye album DS2 (som kanadieren også gjester) og ikke hans, surna Meekern. Han svarte med å beskylde Drake for å ikke ha skrevet gjesteverset på “R.I.C.O” selv, men hadde lite å komme med når Drake fyrte tilbake med de hysteriske disse-låtene “Charged Up” og “Back To Back”. Og verre skulle det bli da Meek Mill endelig svarte med sin egen diss, “Wanna Know”, for da høynet Drake spillet med Kanye, Future, Pharrell og Will Smith – og Meek Mill tapte til slutt beefen, i hvert fall i følge A$AP Rocky (og 99% av twitter). UANSETT, “All Eyes On You” er fin som bare det, og vi er stolte av å kunne gi deg både Meek og Drake på P3 utover høsten.

Disclosure + Sam Smith – “Omen”

Sist Disclosure og Sam Smith teamet opp på en låt (“Latch”), var begge parter relativt ukjente, men lovende prospekter. Tre år og i hvert fall dobbelt som mange hits senere samarbeider trioen igjen på “Omen” – et svært lovende innblikk i Disclosures kommende album Caracal.

Lars Vaular – “Runaway Deathcar”

“Runaway Deathcar” er åpningssporet på EP nummer to (666 Gir) i trilogien som rapfar Lars er aktuell med i år. Og på tross av den voldsomme tittelen, er “Runaway Deathcar” om mulig, enda mer balsamerende for sjelen enn “Det ordnar seg for pappa”. Og på grunn av både tittelen og produksjonen kunne låta lett ha vært med på soundtracket til den neste Drive-filmen (vi vet at den ikke er planlagt, men verden trenger mer Ryan Gosling, så det må være lov til å drømme litt).


Amanda – “Warriors”

Bak artistnavnet Amanda finner du Marte Eberson, hun som tilbyr Ingrid Helen Hovik plettfri backup-vokal i Highasakite. Hun er også datteren til en av landets mest anerkjente jazzgitarister, Jon Eberson. Og så spilte hun tidligere i Machine Birds (som var i Urørtfinalen i 2011). Men nå, akkurat nå er hun aktuell med sin egen debutsingel “Warrior” som beviser at Marte klarer seg helt strålende også alene.

Kygo + Will Heard – “Nothing Left”

“I går slapp Kygo en fis og i dag er den på toppen av alle hitlister verden rundt”. Hehe, neida. Men nesten så populær er unge Kyrre fra Bergen blitt. Heldigvis har ikke det påvirket produsentyndlingen så mye at han ikke tør å utfordre sitt (enorme) kjernepublikum. “Nothing Left” er nedstrippet, nærmest melankolsk og for Kygo å være overraskende lite tropisk. Det krever mot, meloditeft og en knallsterk vokalist – hei Will Heard!

Calvin Harris + Disciples – “How Deep Is Your Love”

Calvin Harris gjør det igjen han. Skotten sitter åpenbart på den magiske formelen som inneholder svaret på hvordan man lager en smakfull poplåt med både dansegulvet og radioapparatet som mål. For en mann. Men som vi alle vet, bak en sterk mann står en enda sterkere kvinne, og denne gangen er hun norsk. For selv om hun av mystiske årsaker ikke vil krediteres er det vår egen Ina Wroldsen som styrer låta med sin stødige røst.

Nico & Vinz + Bebe Rexha & Kid Ink – “That’s How You Know”

Apropos nordmenn som gjør det stort i utlandet. Du har vel ikke glemt Nico & Vinz? Nei, det var det jeg trodde. Det viser seg nemlig at når de ikke turnerer med Usher, dukker opp på scenen med (obs! fangirl-alarm!) Taylor Swift, eller spiller på alle de største talkshowene i USA, så lager de også nye hits – med kometer som for eksempel Bebe Rexha og Kid Ink. Merkelig nok handler “That’s How You Know” om hvordan det vil gå om de plutselig flopper, men det skjer jo ikke. Derfor gjør det bare låta enda mer underholdende.

Carly Rae Jepsen – “Run Away With Me”

Saksofonen har virkelig fått en renessanse i populærmusikken de siste åra (hei Sandra, hei Broiler <3). Men ingen er i nærheten av å ha en så vakker og hjertelig saksofonlinje som det Carly byr på i “Run Away With Me”. Når hun i tillegg nevner Highasakite (det er lov til å late som det er en s/o!) i andreverset, kan man ikke annet enn å gratulere Jepsen med nok en sympatisk hitlåt. https://youtu.be/TeccAtqd5K8

Foals – “Mountain At My Gates”

Foals er snart klare med oppfølgeren til suksessalbumet Holy Fire (2013), som ga oss godlåter som “Bad Habbit”, “Inhaler” og ikke minst “My Number”. Albumet heter What Went Down og kommer 28. august. Singelen “Mountains At My Gate” øker forventningene og har i tillegg en veldig fiffig interaktiv musikkvideo:

Tame Impala – “‘Cause I’m A Man”

P3s anmelder var mer enn godt fornøyd med Tame Impalas tredjealbum Currents som kom tidligere i sommer. Og det er imponerende hva Impala-sjåføren Kevin Parker skaper på egenhånd – ja, det er han som spiller alle instrumentene, produserer og har mikset platen helt selv. Derfor er er nok “‘Cause I’m A Man” en ekstra viktig låt for den egenrådige australieren som ikke lenger danner et indie-superpar med Melody Prochet aka Melody’s Echo Chamber. Vi nynner uansett med (Kevin) på den nydelige, og litt slemme refrenglinjen “‘Cause I’m a man, woman, not often proud of what I do. I’m a human, woman. A greater force I answer to”.

Zara Larsson – “Lush Life”

Zara Larsson er svensk. Født i 1997. Har en stemme som minner om Rihannas. Dumpet kjæresten for å satse på popstjernekarrieren på andre siden av dammen. Og gjorde det med all rett. “Lush Life” er i løpet av sommeren blitt en hit. Ikke hennes første, ei heller hennes siste. Merk deg navnet: Zara Larsson.

Robyn + La Bagatelle Magique – “Set Me Free”

Robyn er glad i klubbmusikk. Det vet vi. Hun danser gjerne alene, eller med norske elektroguder, men nå danser hun for en avdød kollega og venn (Christian Falk), sammen med Falks kompanjong Markus Jägerstedt. Det er dog ingen åpenbar tristhet i låtene Robyn og La Bagatelle Magique lager sammen, men tonnevis av godt produsert og nostaligisk klubbmusikk som får radiospilleren din til å skinne som en diskokule.

CHVRCHES – “Leave A Trace”

Det er blitt skrevet mye om debutalbum i denne saken, men det er nok CHVRCHES som sitter på det sterkeste kortet denne omgangen, med The Bones Of What You Believe (2013). Skottenes kjølige, men likefullt tiltalende uttrykk ga elektropopen et trengt løft, med vokalist Lauren Mayberry i spissen. Og hun fortsetter med den samme fascinerende dynamikken – fengende melodier/hatefulle tekster – på singelen “Leave A Trace” som selvfølgelig blir å finne på Every Open Eye (25. september).

Duke Dumont – “Ocean Drive”

Til slutt i ukens monsteroppdatering av spillelistene finner du Duke Dumont. Briten som slo igjennom i fjor sommer med tropiske “Need U (100%)” og “I Got U”. I likhet med Kygo er hans siste singel mørkere og mer storby enn sandtrand. Og det funker. Det eneste vi lurer på er hvem som har den fantastiske vokalen på låta? Er det en kommende stjerne, eller en etablert supervokalist?