Et knapt år etter den selvtittelurte debutplata kom, er gutta i Støv klar med ny singel – og påfølgende video.
Siden sist vi hørte fra dem, har kvartetten blitt til fem. Bandet som opprinnelig bestod av Robin Skog, Magnus Dahle Clausen, Jarle Skår Nor og Jun Christian Villanueva har også tatt Jørgen Bjella inn i varmen, på gitar og keys.
Bor i åttitallskollektiv
Til tross for ei kritikerrost førsteskive, legger ikke kvintetten noe i mellom: du bli ikke umiddelbart rik av å jobbe med musikk.
– Alle pengene våre går til musikken. Det går bra, hvis du er villig til ikke å ha i pose og sekk, om du er villig til å ofre alt, og bo i et åttitallskollektiv.
Musikkvideo skulle de likevel lage, så da pakket de utstyret og satte seg på trikken opp til Ekeberg Besøksgård.
At valget av location for videoen falt på en bondegård, med dyra der som eneste statister, var derimot ikke bare av økonomiske årsaker.
– Vi liker å ha med elementer som vi ikke har kontroll på. De beveger seg som de vil, blir sure når det passer dem, på den måten kan man fange øyeblikk som man ikke kunne planlagt, forteller vokalist Robin Skog.
Selve videoinnspillinga var unnagjort på knappe 4 timer. 
Den omstendelige klippeprosessen videoen bærer preg av, tok derimot noe lengre tid – mer konkret nesten 40 timer.
– Vi hadde aldri fått dette til uten regissør-, fotograf og klipper Mikkel Fykse Engelshiøn og hans makker Anders Nordmoen, roser frontfigur Skog.
Spilt inn på soverommet
Når det kommer til det musikalske har bandet, som så dagens lys i Mo i Rana, men nå har base i Oslo, gjort hele innspillingen av låta på egenhånd – store deler på soverommet til bassist Jarle, sammen med deres faste produsent Anders Tjore.
– Å gjøre ting på egenhånd og ende opp med et resultat man ser fram til å slippe ut i det fri gir selvtillit, og åpner en ny verden med tanke på hva lyden av Støv kan ende opp med å bli.
Med «Dau», som ifølge dem selv låter som en blanding av 60-talls psych og 90-talls indie, har kvintetten et lite hårete mål.
– Vi vet at vi legger oss i en musikalsk retning som er smal. «Ring 3 Is The Limit», for å sette det på spissen, selv om det selvfølgelig ikke er noe vi vil mer enn å spille musikken langs den norske stripa.
For lave ambisjoner til tross, gutta har en drøm.
– Vi håper 60-talls psych kombinert med 90-talls indie og nordnorsk vokal kommer i vinden igjen snart, helst i går.
