Du forbinder de nok først og fremst med «Vondt i hjertet» og den populære bandmerchen, men fra et band som ga ut debutplata 50/50 på norsk og engelsk, har Razika nå blitt eksemplet på at musikk på morsmålet vårt kan gå rett hjem.
I november kommer det mye etterlengtede fjerdealbumet Sånn kjennes verden ut, og på første smakebit, «En sjanse til», utfordrer de seg selv ved å utforske og dyrke det de er flinke til, med hjelp fra Matias Tellez (Young Dreams m.m).
Bandet kommer ofte unna med lette og intetsigende melodier, gjemt bak et mykt og appellerende uttrykk. «En sjanse til» er et fanfrieri til oss som har ventet på noe nytt fra kvartetten, men også en gromlåt som lett kan skaffe nye fans helt fra første lytt.
I likhet med mye av bandets repertoar klarer de fint å lage noe friskt og smukt, og selv om strykerne blir ganske ensformige etterhvert, er det akkurat det som klistrer låta godt til hjernen. Razika er kommet tilbake med et pirrende brak, men de repetitive mønstrene gjør helheten mindre spennende en det en skulle forventet. For selv om låta er god, blir de fengende strykeelementene brukt akkurat litt for mye.
Marit Johansen
