Det er ikke engang to år siden Tyr begynte å gi ut musikk under eget navn, etter å ha rappet på engelsk som Wonder The Boy gjennom oppveksten.
På norsk går han dypere og mer personlig, og bruker erfaringer fra egen rusproblematikk, kjærlighet og en ungdomstid i rampelyset.
For halvannet år siden slapp han mikstapen «Tyrtape». Da var uttrykket ganske splittet, med både funky dansbare låter og mørkere rapping.
På debutalbumet «Bedøvelse gjør mester» får den mørkere siden av livet og musikken mer plass. Selv om noen av låtene fortsatt har gode popkvaliteter, som «Kom hjem» hvor han får låne den fine vokalen til Hillari, så er det mer balladisk og mindre klubbete enn mikstapen fra 2022.
Emo-estetikk
Musikken til Tyr har blitt mer emo, og minner flere ganger om emo-rap fra miljøer som amerikanske GothBoiClique.
Låtene drives av lange, dype toner og plasserer seg i et melankolsk landskap. Det står i stor kontrast til andre store norske rappere sin dansbare, poppete musikk.
Tyr kombinerer velprodusert, moderne hiphop med den fra forrige tiår. Andresporet «Flus» høres ut som noen av Karpe (Diem)s tyngre, emosjonelle låter fra 2012, og andre låter drar over inn i et mer emo-rockete hiphoplandskap.
Estetikken som følger med albumet peker i samme retning. Der Tyr plasserte seg selv i strobelyset på «Tyrtape»-coveret, er bildene nå blitt svart-hvite, mørkere og Tyr selv fremstår mer unnvikende. Det er noe Tumblr-esque over estetikken.
Men der Tumblr gjorde mye for å glorifisere mørke tanker og veldig lite for å hjelpe, har Tyr en mer voksen tilnærming til sine egne utfordringer.
I tyrens tegn
Tyr Markus Røe har fått navnet sitt fra stjernetegnet han er født i.
Tyren karakteriseres i astrologien som en rolig, lojal og kreative sjel, som verdsetter stabilitet og relasjoner. Samtidig kan de virke innesluttede for dem som ikke kjenner dem godt nok til å forstå den langsomme, estetiske tilnærmingen deres til verden.
Verdien du legger i astrologi er opp til deg, men dette bildet av en enkel kunstnersjel harmoniserer godt med «Bedøvelse gjør mester». Tyr tør å åpne opp og være veldig ærlig på albumet, men du kommer først ordentlig tett på når du setter deg ned, puster rolig og lytter til ham.
I forgrunnen leker han seg nemlig, sammen med et stort produksjonsteam, med lydeffekter, koringer og beats som gjør låtene fengende, varierte og ferske.
Der mye av dagens hiphop høres, ikke dårlig, men veldig lik ut, så tar Tyr vendinger som man ikke forventer. Han gir rom til både estetisk støy, gitarklimpring med spanske vibber og fengende trommebeats.
På et av høydepunktene, «Tyrs vals», får han med seg både Arif og den dype stemmen til Siyabång, og legger det over et pianospor som moren skrev til ham som baby. Det er trappy, hardt og emosjonelt på samme tid, og viser spennet i musikken, men også miljøet til Tyr.
Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør
Allerede på introsporet «Nykter» gjør Tyr det tydelig at han også har et budskap med musikken sin. Låta handler om baksiden ved å leve et vilt og ansvarsfraskrivende liv, noe vi vet Tyr har kjent på kroppen selv.
Det er tungt å høre ham gå i dybden på disse problemene og konsekvensene av dem gjennom «Bedøvelse gjør mester».
Samtidig er det forfriskende og ikke minst viktig at noen tar den posisjonen som Tyr gjør, og bryter med hvordan rus og hard festing forenkles og forgylles i annen hiphop i dag. Ikke minst når han pakker det inn i så god musikk, som samme publikum kommer til å lytte til.
Det er ikke livsleksene som først og fremst løfter musikken på albumet, men god produksjon, egenart og stødig rapping. Men erfaringene hans løfter Tyr som en enda viktigere artist. For den stemmen han markerer seg som, er en vi har trengt lenge.
FLERE MUSIKKANMELDELSER:
