Mye kan sies om Miley Cyrus, og det meste begynner vel allerede å bli sagt. Lille Hannah Montana har blitt gammel nok til å komme inn på strippeklubb, og hele verden får ta del i overgangsritualet. Mileys opprør mot sin egen fortid som ungpikeidol er ladet med seksualitet, fandenivoldskhet og det å endelig selv skulle styre spakene til sin egen karriere. Slikt skaper oppmerksomhet. Selv Sinead O’Connor harkastet seg inn i debatten.
Førstesingel «We Can’t Stop» kom med et brak i begynnelsen av juni og ble fortjent en av sommerens store kommersielle suksesser. Mileys nye lettkledde image og festglade tekst skapte ikke mindre blæst om låten heller. Likevel har den og den enorme powerpopballaden «Wrecking Ball» gitt meg store forventninger til Bangerz. Jeg har vært skråsikker på at den skulle være fylt med, ja, bangers, og at Miley kommer til å kontrollere hitlistene fremover.
Tematisk er disse to låtene svært representative for hele albumet. Det handler enten om fest, sex og å være «female rebel» eller om kjærlighet og å få hjertet sitt knust. Det er sistnevnte kategori som byr på høydepunktene. Åpningssporet «Adore You» og hiphopballaden «My Darlin'» med Future er gode eksempler på at det er vakkert når det er nært. Hiphop-innflytelsen sprer seg gjennom hele Bangerz, via den fremadstormende produsenten Mike Will Made It, og selv om det utvilsomt er låter som både har klubb- og radiopotensiale her, føles det hele litt som restene etter Rihanna.
Pharrell-produserte «#getitright» byr på et uttrykk som kler Miley like godt som det har kledd Robin Thicke gjennom sommeren. Det gis også plass til både honky-tonk med Nelly på «4×4» og den Amy Winehouse-nikkende «FU», som med sin wobble-bass og teatralske elementer kun med et nødskrik holder seg på riktig side av kabaret-streken. Men den får vist frem Mileys vokalspekter og levner ingen tvil om at hun er talentfull.
Bangerz vitner om en ung kvinne på leting etter sin egen identitet. Både musikalsk og personlig rives Miley mellom sin fortid som ungpikeidol og rampete rebell som vil leke med de kule gutta. Og selv om det musikalske uttrykket fortsatt er temmelig sprikende, byr hun på ren og skjær popmagi når hun først treffer.
Marie Komissar
