Rise Against: Appeal To Reason
[Geffen/Universal]
Rise Against leverer en fokusert punkrockplate som bringer tankene tilbake til gode, gamle dager.
Det politiske punkrockbandet Rise Against fra Chicago har, som så mange andre i sin sjanger, utspring i undergrunnen, men har med tiden funnet det for godt å komme seg over på et større selskap for å kunne spre sitt gode budskap til et større publikum. Jævla sellouts! Nei da.
Rise Against har mye på hjertet, om enn tematisk uoriginalt: Amerikansk krigføring, vegetarianisme og frihet, samt et og annet oppgjør med gamle elskere. Alt er skrevet i blokkbokstaver, som seg hør og bør når man lager punk for kidsa.
De har vært produktive siden starten i 1999, og bandets femte album i rekken viderefører deres definerte sound; melodisk og moderne punk som lener seg mot det kommersielle, med innslag av både lettfattelig hardrock og konsis hardcore. Gamle helter som Bad Religion, Descendents (California-bandets låtskriver Bill Stevenson er produsent på denne platen) og Gorilla Biscuits er selvfølgelige referanser, men Rise Against høres likevel ferske, kontemporære og forbanna ut. Overbevisningene er der, det samme er spilleferdigheter og gnist, og sammen utgjør dét et solid stykke punkrock.
«Long Forgotten Sons»:
Ikke noe landemerke av et album, dette, men det er liten tvil om at ”Long Forgotten Sons”, ”Audience Of One” og åpningslåta ”Collapse (Post-Amerika)” får en til å mimre om en periode i livet da verdensbildet var langt enklere og moshpiten kun noen få steg unna.
Erlend Mokkelbost
