Noe annet enn god stemning hadde vel vært absurd når Razika runder av over ti år som et av landets ledende indiepopband med en avskjedskonsert på Øyafestivalens nest siste dag.
For det er god stemning når kvartetten, som har vært eksemplet på at det norske morsmålet kan gå rett hjem (som en god kollega påpeker), spiller kjente – og det som har blitt kjære – låter fra deres fire album i synkende sommersol på Tøyen.
Åpningsminuttene viser at Embla Karidotter, Marie Moe, Marie Amdam og Maria Råkil er over gjennomsnittet gira på å få publikum med på bandets oppstemte, ska- og new wave-infuserte indiepop, forståelig nok. Firkløveret er klar for ordentlig utblåsning når 13 år med stort sett sjarmerende spor skal få en siste runde fra scenen.
Det er en sentimental, men fattet og konsentrert gjeng vi ser i første halvdel.
Mangel på energi finnes ikke når blant annet «Det esje meg», «Om igjen», «Faen ta deg» og kveldens avslutningsnummer «Vondt i hjertet» spilles ut mot det smørblide publikumshjertet. Vi vet at det er siste dans (selv om Amdam åpnet for en gjenforening i fremtiden mellom låtene) når de luftige popmelodiene og det ukantede uttrykket til Razika brer seg utover parken. Det er en verdig, og ikke minst dødskoselig, feiring av bandkarrieren deres vi er vitne til.
Du føler inderligheten litt ekstra når bandmedlemmene har en pågående konkurranse om hvem som har det hissigste basstrynet, og hvem som klarer å holde igjen tårene lengst. Og ja, de kom til slutt.
Det går høyt og lavt, kanskje litt for mye, men det føles i kveld av naturlige årsaker. Både det påskrudde bandet og et utall entusiastiske fans, som har flokket seg sammen nede i Vindfruen-gropa, kjenner på takk for nå-stunden. Noen klemmer og er blank i øya, noen danser, og den mest ihuga fansen gjør begge deler.
Sjampisflaskene gjengen fikk utdelt etter konserten var velfortjent. På sin tilmålte time spiller Razika deres siste omgang med hjertet utenpå skjorta til full respons av et oppglødd publikum – vel vitende (håper jeg) om at de har et ettermæle som de kan være stolte av.
