Da Susanne (22) fra Stord skulle begynne på prevensjon som 16-åring, fikk hun høre av både lege og helsesøster at p-staven var det beste og tryggeste alternativet for henne.
P-stav er sett på som en sikker prevensjonsmetode, som gir omtrent null sjanse for å bli gravid, og som i tillegg varer i tre år.
– Ingen fortalte meg da om risikoen.
Den første staven Susanne fikk satt inn, hadde hun ingen problemer med, og det var derfor naturlig å fortsette med samme type prevensjon da det var på tide å ta den ut tre år senere.
Men da hun skulle bytte ut den gamle med en ny p-stav, gikk det ikke like smertefritt.
– Det gjorde sykt vondt å ta den ut. Det jeg tror skjedde, var at da legen åpnet opp og tok ut den gamle staven for å sette inn en ny, så skubbet han den for langt inn. Tre år senere sitter jeg da i dritten.
Legen som utførte inngrepet ønsker ikke å kommentere hendelsen.
For nå som det har gått tre år, er det egentlig på tide å ta p-staven ut, men på grunn av plasseringen av staven er det ingen som ønsker å forsøke seg på et uttak.
Susanne forteller at hun har vært på sykehus etter sykehus i vår, og det er ingen leger i hjemkommunen eller hjemfylket som vil operere den ut fordi den ligger for nær nervene i armen.
En gang kom hun så langt som til operasjonssalen, men der stoppa det.
– Jeg hadde time til dagkirurgi, de hadde tegnet opp hvor de skulle skjære, jeg hadde fått smertestillende og lå klar i sykehusklærne.
Men da operasjonen skulle finne sted, kom det en lege inn og forklarte at det var for risikabelt.
30.000 p-staver i året
Bruken av langtidsvirkende prevensjon, som p-staver og hormonspiraler, har økt markant blant unge jenter og kvinner i Norge.
Mens det for fem år siden ble utlevert 22.065 p-staver ved norske apoteker, ble det i fjor utlevert 30.156, ifølge helt ferske tall P3.no har fått fra Apotekforeningen og Farmaloggs legemiddelstatistikk.
Antall hormonspiraler har steget fra 48.501 til 58.857 i samme periode.
Det er en positiv utvikling på mange måter, melder Folkehelseinstituttet, fordi p-staver og hormonspiraler er sikre alternativer hvor man unngår brukerfeil som å glemme å ta en p-pille. På lang sikt kan det føre til færre aborter.
Man unngår også bivirkningen med økt fare for blodpropp, fordi disse preparatene ikke inneholder østrogen, men bare gestagen.
– Det er skummelt å ikke vite hvor den er
Da Susanne fortalte om sine opplevelser på Facebook-sida «Slemmehelse», var det mange som begynte å dele sine erfaringer om p-staver som hadde kommet på avveie eller som var satt inn feil.
«Dette skremmer meg når jeg selv har en p-stav som legene ikke finner … Å, herregud»
«Hadde samme erfaring – heldigvis akkurat merket i tide til at den så vidt kunne fjernes ved hjelp av lege og to sykepleiere.»
«Hadde en opplevelse med p-stav hvor legen bare måtte få den ut, men ikke fant den igjen.»
«Jeg venter på å operere ut min, og blir bare mer og mer stressa når jeg leser slik som dette!»
Det samme skjedde da komiker Maria Stavang i 2019 fortalte om en lignende historie. Hun sa da at mange tok kontakt med henne og fortalte at de måtte på sykehus for å finne igjen og fjerne staven.
«Hei! Jeg er venninna til Susanne, som heller ikke finner p-staven. Ville du ha tak i meg?»
Akkurat som hos venninna, opplevde June Markussen (23) at problemene startet ved andre innsett av p-stav.
– Jeg kjente at den var mye lenger inne, og det var helt normalt på nummer to, sa de.
Men nå, ett år etter, så finner de ikke p-staven igjen.
– Jeg har fått innkalling til Stord sykehus, og jeg er stresset. Det er skummelt å ikke vite hvor den er.
På sykehuset skal de bruke røntgen eller ultralyd for å lokalisere staven, og June regner med at de da fjerner den der.
– Men Susanne trodde jo også det, helt til hun fikk på seg operasjonskjolen og fikk beskjed om at det ikke gikk.
Til orientering skriver lege Trine Aarvold i Sex og samfunn at det ikke er normalt å sette p-staven dypere andre gang.
– Det er ikke vår erfaring her på Sex og samfunn i alle fall.
Kirurg: – Man setter den i et minefelt
De siste årene har flere pasienter blitt henvist til håndkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo med skader knyttet til p-staver.
– Dette var ikke noe vi så av før, forteller kirurg Rasmus Dehli Thorkildsen til P3.no.
De første p-stavene ble markedsført i Norge i 2004, så det er et relativt nytt tilbud sammenlignet med andre prevensjonsmidler.
Thorkildsen forteller at studier har rapportert om 1 prosent komplikasjoner ved innsetting av staven og nesten 2 prosent komplikasjoner ved fjerning – når de har sett på nær 1000 kvinner.
– Hvis det som står i denne artikkelen gjelder, så vil det av 30.000 innsatte p-staver i Norge være 600 kvinner som vil få problemer med å fjerne den.
Han legger til at det som er sett på som komplikasjoner i studien, inkluderte mange ufarlige hendelser. For eksempel at staven kan brekke, at man ikke kjenner staven under huden, at den var vanskelig å finne eller vanskelig å fjerne.
Kirurgen har imidlertid, sammen med kolleger ved Rikshospitalet, skrevet om to pasienter som fikk alvorlige nerveskader etter at det oppsto komplikasjoner ved fjerning av p-stavene.
Han sier til P3.no at det trolig ikke er mange kvinner som vet at de kan ende opp på sykehus for å få dem fjernet.
Thorkildsen forteller at de til nå har hatt fire pasienter på operasjonssalen og har flere på vei.
– Problemet er hvor de settes. Akkurat her i overarmen er det mange viktige strukturer til armen som ligger ikke langt under huden. Hvis staven settes litt dypere enn den skal, så kan man forveksle den med noe annet når den fjernes, og man kan ende opp med å dra i en nerve istedenfor i staven.
Dette kan føre til tap av funksjon i hånden, tap av kraft, finmotorikken kan bli ødelagt, og det samme kan koordinasjonen i hånda. Man kan også miste følelser i fingrene og få smerter, opplyser Thorkildsen.
– Den mest uheldige av våre pasienter hadde store smerter.
Budskapet til håndkirurgen er at dersom helsepersonell ikke kjenner staven når man kjenner over området med fingrene, bør de ikke gå i gang med å fjerne den. Da bør det gjøres av en som har erfaring med å operere rundt nervene i armen.
– Man setter den i et minefelt hvor det er mange viktige strukturer, og det er veldig leit å skade dem. Det kan ha stor betydning for kvinnene resten av livet.
Han mener at flere kvinner bør henvises til håndkirurgisk spesialavdeling for å unngå at det skjer feil ved fjerning av staver.
Legemiddelverket: – Få hendelser
Ifølge Legemiddelverket er det sannsynlig at de fleste tilfeller av dype staver eller staver som flytter på seg, ikke blir meldt inn noe sted. Det skriver overlege Sigurd Hortemo i en e-post til P3.no
Innen januar 2020 var det meldt om færre enn ti staver som skal ha flyttet på seg.
– Dersom en slik situasjon løses uten innleggelse på sykehus og uten at kvinnen får varige men, er det ikke en hendelse legen må melde. Dersom det oppstår varige skader, ønsker vi at dette meldes som alvorlig bivirkning.
Hortemo skriver at på tross av underrapportering, er det likevel få kvinner som opplever problemer med at staven «vandrer», sett i lys av at det hvert år blir satt inn rundt 30.000 p-staver i Norge.
– Overlykkelig
Susanne er foreløpig heldig fordi helsepersonell i hennes hjemkommune Stord ikke har turt å fjerne den. På den måten har de også unngått feil.
Hun har nå fått henvisning til Rikshospitalet og skal dit etter sommeren.
– Jeg er overlykkelig over endelig å finne noen som kan hjelpe meg, men jeg er selvfølgelig litt nervøs for risikoen med å miste følelse eller bevegelighet i armen.
Vil endre fargen og plasseringen av staven
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket skriver i en e-post til P3.no at det i dag er helsesykepleiere og jordmødre som setter inn flest p-staver i Norge. De skal lære teknikken i forbindelse med utdannelsen sin. Det er også et læringsmål i legeutdanningen at de skal kjenne til metoden for innsetting av p-stav.
I produktomtalen til produsenten Nexplanon, som er den eneste p-staven på markedet, står det i tillegg at helsepersonell med liten erfaring med teknikken bør gjøre det under tilsyn av en mer erfaren kollega.
I januar i fjor kom det nye instruksjoner for innsett av p-staven, som betyr at den skal settes lenger bak på armen, med større avstand til nerver og blodårer.
Styret i Norsk gynekologisk forening sendte likevel et brev til legemiddelprodusenten MSD i mai i år med nye forslag til hvor de settes og forslag til ny farge på staven, for å redusere faren for feil eller skader.
Forslagene kommer fra håndkirurger ved Oslo universitetssykehus, som ønsker at MSD vurderer plassering av staven til magen eller innsiden av låret, «som ikke ligger så tett på nerver og kar».
I brevet skriver de at gynekologiske avdelinger «regelmessig får henvist feilplasserte/for dypt innsatte Nexplanon implantater fra primærhelsetjenesten …»
Det er foreløpig ikke gjort noen endringer.
Det er nå legemiddelprodusenten Organon som har tatt over ansvaret for Nexplanon. De har ikke svart på P3.nos henvendelser.
LES MER:
