P3 elsker: FKA Twigs

Med sin kjølige krysning av elektronika og R&B byr FKA Twigs på en musikalsk og visuell forundringspakke for høstmørket.

Gjennom spalten P3 Elsker setter vi fokus på mindre kjente artister og utgivelser som fortjener mer oppmerksomhet. Forhåpentligvis finner du dine nye favorittartister her.

FKA Twigs (Foto: Promo)
FKA Twigs (Foto: Promo)

Det er mye musikk der ute på internettet. Og mange små og store hyper dør bare hen og forsvinner fra bevisstheten etter å ha fått sine femten minutter med bloggoppmerksomhet. Stort sett sørger man ikke nevneverdig over det. I hvert fall ikke jeg. Livet går videre, og man finner nye favoritter i mylderet.

Noen få ganger blir man imidlertid sittende igjen og lure: Hvor ble det egentlig av den artisten jeg hadde så troa på?

Det var slik jeg hadde det med Twigs. Helt til hun i begynnelsen av august kom tilbake som FKA Twigs (Formerly Known As Twigs, etter å ha blitt kontaktet av en annen Twigs). Nå satser jeg på at hun er her for å bli.

Revitalisert R&B

De siste årene har vi vært vitne til en gjennoplivning av R&B-sjangeren, som etter mye om og men har kommet seg inn i fremtiden. Med god hjelp fra det elektroniske musikklandskapet hører vi nå en revitalisert R&B som både ser seg tilbake og fremover.

Det er i dette landskapet noe av den mest spennende musikken akkurat nå vokser frem, med artister som blant andre The Weeknd, How To Dress Well og AlunaGeorge som gode eksempler på artister som virkelig mestrer denne kombinasjonen.

Les flere P3 elsker her!

Med en stemme som kan minne om en ung Janet Jackson byr FKA Twigs på musikk i krysningen mellom pop, R&B og det som gjerne blir kalt post-dubstep. Uttrykket er tidvist dempet, kjølig og nifst, noe som gir det en ekstra dimensjon av ærlighet og intimitet.

Mystikk

Det er ganske nøyaktig et år siden jeg kom over «Ache» av den ukjente og svært hemmelighetsfulle Twigs. Hennes EP1 ble lagt ut gratis på nett sammen med musikkvideoer som var estetiske gullkorn. Jeg ble ivrig, fordi jeg hørte noe som skilte seg ut og som trakk meg inn samtidig som det skjøv meg vekk. Den mest spennende musikken er jo ofte den som byr på litt motstand.

Jeg vet fortsatt ikke hva hun egentlig heter. Jeg vet at hun er 25 år, fra London, delvis jamaicansk og delvis spansk. Jeg vet at hennes EP2 kommer ut på Young Turks, hjem til blant andre The xx, SBTRKT, John Talabot og Sampha, den 9. september. Og akkurat nå er det alt jeg trenger å vite.

Joda, jeg er jo litt mettet på artister som på død og liv skal være så hemmelighetsfulle rundt sin egen identitet. Men i dette tilfellet føler jeg ingen irritasjon over promostunt via mystikk – og er derfor villig til å la det gå.

Sin første EP produserte hun selv. På andre runde har hun med seg fremadstormende Arca på produksjon, mest kjent for å ha vært medprodusent på flere av sporene på Kanye Wests Yeezus. Og for en produksjon det er.

Det låter vridd, hakkete og uforutsigbart på den mest elegante måten tenkelig. På «Water Me» løfter det kjølige uttrykket opp FKA Twigs’ stemme og fremhever ordene hun synger, slik at jeg som lytter umulig kan gå glipp av hennes iskalde, men ekstremt nært fortalte historie om kjærlighet: «He won’t make love to me now/I guess I’m stuck with me».

Visuell drivkraft

Det er mer ved FKA Twigs enn musikken. Hver låt kommer med en video, som nå i enda større grad enn fjorårets EP passer perfekt til lydsporet. Som en pakke, levert av regissør Jesse Kanda sammen med FKA Twigs og Arca, forsterker det visuelle uttrykket det musikalske.

Det er noe helt spesielt som skjer når stemningen i en låt fanges opp så perfekt av musikkvideoen. På «Water Me» er alle bevegelsene hun gjør knyttet til låta, og videoen til «How’s That» føles mer som en visualisering av elementene i produksjonen enn en video som har som formål å promotere en låt.

FKA Twigs er for meg mer enn nok grunn til å glede seg til høsten.