Gjennom spalten P3 elsker setter vi fokus på mindre kjente artister og utgivelser som fortjener mer oppmerksomhet. Forhåpentligvis finner du dine nye favorittartister her.
For en stund tilbake kom jeg over den britiske artisten/produsenten Sophie. I tillegg til min store fascinasjon for elektronisk musikk fra Storbritannia, appellerte noe så banalt som navnet og coverkunsten til meg umiddelbart. Det søte og yndige artistnavnet Sophie, den merkelige, men poppende tittelen «Bipp» og singelbildet av en knallfarget plastikksklie – eller tyggegummi, om du vil.
Musikken viste seg å stå perfekt til forventningene. Den overraskende enkle låten skjøt fart rett mot hjertet, med sitt harde, saftige, futuristiske uttrykk, drysset med sukkersøt popvokal og klissete lydeffekter – jeg hadde ikke hørt på maken.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/97156098″ width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]
Rosa og luftig
I den hurtigvoksende massen av elektronisk musikk er det vanskelig å finne noe som høres helt nytt ut. Mange remikser, lager edits, covrer eller sampler tidligere utgivelser – og selv om resultatene er gode, uteblir den unike følelsen man får av å høre noe superfengende som man aldri lignende av før.
Sophie har knekt en kode. En helt egen kode for noe som ikke helt eksisterte fra før av. Med crispy lyder, pulserende basslinjer og lystige melodilinjer skapes artistens helt egne signatur, som føles både friskt, nytt og spennende. Sophie blander frekt og sexy med søtt og barnslig og skaper med den oppskriften et fullstendig unikt uttrykk. Rosa og luftig.
Mystisk bakmann
Men hvem denne nye elektroniske kremtoppen er, er foreløpig en gåte. Man kommer ikke særlig langt ved å google artistnavnet, og med få utgivelser og en tilsynelatende mediesky bakmann (eller kvinne) går Sophie inn i en stadig økende rekke av mystiske, undereksponerte elektronikaprodusenter.
Sophie pirrer også nysgjerrigheten ytterligere med sitt telefonintervju i programmet Skream & Benga på BBC Radio 1, forrige måned. Sensurert bak en småekkel og barneaktig tilgjort stemme, lirer hun/han av seg korte og kryptiske svar, som får lytterne til å stå igjen som enda større spørsmålstegn enn før det hele begynte.
Ryktene skal ha det til at det bak det søte og yndige artistnavnet skjuler seg en voksen mann fra Skottland, kalt Sam. Det skal også være produsenten selv som synger vokalene med pitchet stemme. Creepy. Sophie forsvarer anonymiteten følgende i et Pitchforkintervju tidligere i år:
– Musikken handler ikke om hvor man vokser opp eller hvordan man ser ut inntil en vegg. Man bør heller bruke muligheten man har til å si hva man har på hjertet, i stedet for å koble et utseende til musikken – For ingen bryr seg om hvordan man ser ut.
Målet oppnådd
Det er kanskje en del av et mediepuss, eller kanskje bare en svært dyktig musiker som vil styre unna publisitet og oppmerksomhet – noe man jo må regne med når man lager god og fengende musikk som gir mersmak. For min egen del setter dette faktumet enda større fokus på musikken, fordi det er det eneste jeg har å forholde meg til. Og da var kanskje Sophies mål oppnådd også.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/60189814″ width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]
Så langt vet vi i hvert fall at hun/han er signert til det hippe og oppdaterte plateselskapet Numbers sammen med artister som Jamie XX, Hudson Mohawke og Rustie. Det var de som ga ut den fargerike dobbeltsingelen «Bipp/Elle», oppfølgeren til debututgivelsen «Nothing More To Say/ Eeehhh». En uptempo dobbeltsingel med lett bass, også her barnslig synthmelodi, men enda mer pyntet med åttitallsinspirert tilbehør.
For tiden jobber Sophie med nye melodier, lydbilder og tekst til nytt materiale som forhåpentligvis skal slippes i løpet av høsten. I tillegg spiller hun/han rundt på ulike festivaler og arrangementer i Europa. Med sine fire utgivelser har Sophie allerede klart å både fenge og fascinere en rekke musikkritikere og klubbpublikum. Det lover godt for den superferske artisten.
Adiele Helen Arukwe
