– Det handler om Oslo-høst. Det handler om å gå rundt i regnet og være våt på sokkene og ikke ha en paraply mens det høljer ned. Det handler ikke om det direkte, men det er litt den feelingen. Rett før det begynner å snø. Ensomhet og våte sokker, forteller vokalist Sigrun Sæbø Åland, den ene halvdelen av Hysj.
Hun og gitarist Kim Mikal Torp startet Hysj i 2011. Da var de lei bandmedlemmer som sluttet, ikke dukket opp på øving og som generelt ikke var like gira som dem.
– Vi startet Hysj på den tiden Sleigh Bells og Crystal Castles og den gjengen kom ut. Vi tenkte at når de kan være to, kan vi også være det, forklarer Torp.
– Vi tenkte, fuck det her, og så kjøpte vi en trommemaskin, sier Åland.
I og med at Hysj er et heldigitalt band spilte de ”No Ser Eg Ingenting” for P3 i lokalet til undergrunnsstudioet Endless Tinnitus – et navn som kler den høylytte og besatte Hysj-musikken godt.
Se video øverst i saken.
– Den er så desperat
”No Ser Eg Ingenting” var kun den andre låta de skrev ferdig til bandprosjektet. Flere låtskisser ble forkastet, men med denne følte de at noe stemte.
– Jeg tror vi traff litt blink da vi spilte den inn. Det er noe med den vokalen. Vi føler vi ikke har greid å gjenskape det helt. Den er litt annerledes. Jeg vet ikke, den er så desperat, sier Torp.
De har begge to spilt i flere ulike hardcore-band tidligere, så at Hysj skulle gå noe av den samme veien føltes naturlig. Men de har også blandet inn flere sjangere.
– Vi holder oss ikke strengt til hardcore. Vi er like glade i pop, hip-hop og elektronika, forteller Åland, som lar seg spesielt inspirere av hip hop når hun skriver tekst.
– Man kan ikke lage musikk som ikke er bindestrekmusikk nå til dags uten at det ligner noe som har vært før. Man kan ikke bare spille tre grep, sier Torp.
Hysj spiller intens og vill musikk, og beveger seg utover toner og klang. Inn i soundet trekker de gjerne ting som feedback og støy. Det skal nemlig være litt ubehagelig.
– Man skal kjenne musikken, ikke bare høre den. Da er feedback og støy et godt virkemiddel, sier Torp.
– Jeg er en skikkelig pop-buff og er helt for at musikk skal være behagelig, men når jeg gjør det selv, så liker jeg at det skal være litt ubehagelig. Jeg synes det skal gjøre litt vondt. Det henger sammen med alt jeg liker av kreative uttrykk. Hvis det er en liten ubehagelig undertone, så digger jeg det, forteller Åland.
EP på kassett
Do It Yourself-holdningen står sterkt hos Hysj, og tidligere i år slapp de sin første EP. Materialet som de har jobbet med i to år har blitt til kassetten Pylon, gitt ut på Siste Sukk Tapes and Records.
– Det er veldig mange punkere og hardcoreband som gir ut på kassett. Det er vesentlig billigere enn å trykke vinyl. En venninne av meg kalte formatet for punkernes baseballkort, forteller Åland.
Det byttes kassetter i stor stil i hardcore- og punkmiljøer. Bandene gir fra seg kassetter i hytt og pine, og har du et band selv gir du helst en kassett tilbake.
– Det er som et litt tykkere visittkort, sier Torp.
Politisk engasjerte
Både Åland og Torp har studert musikkvitenskap, og begge kommer fra politisk engasjerte miljøer. De har for eksempel vært med på å skape radio i feministkanalen RadiOrakel – Åland som redaktør og Torp som musikkredaktør.
– Vi har en ganske klar antifascistisk og antisexistisk profil. Vi er glade i å stille opp på den type arrangementer som vi støtter. Tekstene er ikke direkte politiske og handler nok mer om livet enn liksom sånn-… sier Åland idet Torp bryter inn:
– Knus Margaret Thatcher!
De forteller at de gjerne spiller i bursdager, bryllup eller bar mitsvaer, men dukker det opp noe de ikke støtter, så takker de nei.
– Vi hadde ikke spilt på FPU sitt landsmøte, sier Torp.
Besatt rollefigur
Hysj er lyden av desperasjon og frustrasjon. Live blir Åland en nærmest besatt rollefigur, som febrilsk fyker rundt i lokalet, lager feedback med mikrofonen og skriker med hele kroppen. Musikken er intens og heldigital.
De har allerede hatt releaserave på Blitz for EPen, og fremover blir det konserter i Tyskland og Polen. De mener det beste som kan skje for konsertenergien er hvis de greier å fremprovosere en reaksjon hos publikum.
– Det er ingenting som er bedre enn hvis folk faktisk begynner å skrike tilbake, sier Åland.
