Saken oppdateres!
Dag fire av «P3aksjonen» er godt i gang, og så langt har programlederne Sindre Reinholt (29), Annika Momrak (25), Henning Bang (23) og Anna Nor Sørensen (28) fått prøvd seg på mye forskjellig.
Lørdag formiddag fikk Henning en utfordring i fanget han virkelig ikke ville gjennomføre.
Med et lurt blikk fortalte Annika at nordlendingen skulle preke teksten til «Domen 2019» utenfor ærverdige Nidarosdomen i Trondheim.
– Nei, nei, neiiii! Skal jeg stå der ute med ropert og gjøre det her?, ropte en stresset ape.
ÅRETS AKSJON:
«P3aksjonen» varer i 100 timer i strekk, fra 16. okt. kl. 16.00 til 20. okt. kl. 20.00
I år er det Barnekreftforeningen det samles inn til
All støtte skal gå til bygging av familiehus ved universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Her kan barn med alvorlig sykdom bo sammen med familien under behandling.
Gi 30 kroner eller mer i Spleis-meldingsfeltet på P3.no eller vipps til 26606
Svett av nervøsitet
Låta «Domen 2019» av Soppgirobygget ble kåret til en av de ti mest ikoniske russelåtene noensinne.
– Dette kommer til å bli så vondt, sa Henning, svett av nervøsitet mens han kastet seg bak i stolen.
– Den teksten er så fæl, det er jo blasfemi!
Sangteksten kan vel sies å være alt annet enn religiøs, med linjer som: «Popp no’ molly, drikk no’ Bacardi» og: «er du feit så blir det farlig».
Linjer Henning ikke akkurat gledet seg til å preke foran småbarnsfamilier på lørdagstur.
Men slik ble det, da nok penger kom inn på rekordtid! Ikledd prestekappe og munkeparykk ble Henning sendt ut av studio, og med publikums hjelp ble det bestemt at prekenen skulle foregå på nordnorsk, altså Hennings egen dialekt.
– Jeg tror folket er klar for å høre «Soppgirobyggets» ord, sa Henning foran domen.
Her kan du se hvordan prekenen gikk for seg:
Video: Morten Skogly (foto) og Daniel Rørvik Davidsen (klipp)
Visste ingenting
Så langt har de fire «P3aksjonen»-programlederne, sammen med lytterne og seerne, samlet inn over 2 millioner kroner til Barnekreftforeningen. Alt skal gå til bygging av såkalte familiehus ved norske sykehus.
I disse kan barn med alvorlig sykdom bo sammen med familien under behandling.
Lørdag morgen fikk Annika og Henning besøk av Aurora Knardal (26). Da Aurora var 12 år gammel fikk hun diagnosen akutt lymfatisk leukemi, en type blodkreft.
Da ble livet til familien fra Sunnmøre snudd på hodet over natta.
– Det jeg visste var at man mista håret og ble kvalm. Det var det jeg forbant med kreft, fortalte Aurora i studio.
På den tida var hun som alle andre 12 år gamle jenter. Hun gikk på skolen og var ute med venner på fritida. Brått måtte hun reise til St. Olavs hospital i Trondheim, en sju timer lang kjøretur fra hjemstedet.
– Jeg fikk rimelig fort beskjed om at her var det ikke noen tvil: Beinmargen var full av kreftceller, sa hun.
Behandlingen starta allerede dagen etter beskjeden kom. Foran seg hadde Aurora to og et halvt år med store mengder cellegift, smerter og andre bivirkninger.
Selv husker hun følelsen av at det kom til å bli lenge før hun kunne komme tilbake på skolen og møte vennene sine igjen. Behandlinga tok lang tid, og hun og foreldrene befant seg i lange perioder på sykehuset.
Hjemme på Sunnmøre satt det igjen en storebror, som nettopp hadde flytta ut hjemmefra, og en lillebror som nettopp hadde starta på skolen.
SLIK KAN DU BIDRA:
1. Vil du sende melding eller be om en ønskelåt? Skriv beskjeden din og gi 30 kroner eller mer i Spleis-meldingsfeltet på P3.no.
2. Følg med på utfordringene underveis i sendinga og hjelp programlederne med å løse oppgavene ved å bidra på Spleis.no/p3.
3. Programlederen som har samlet inn mest pengar på sin Spleis fram til aksjonen starter, får en fordel i «P3aksjonen». Bli med på Spleis-laget til Anna, Henning, Sindre eller Annika.
4. Vipps til 26606!
5. Overfør til kontonummer 8380.08.09005. Husk å merke med «P3».
Husker lyspunktene
Våren hun skulle konfirmeres, fikk Aurora den gledelige beskjeden: Hun var friskmeldt, og kunne dra hjem.
– Jeg hadde konfirmasjon og sommerferie. I august dro jeg tilbake for en tremånederskontroll, som er rutine, fortalte Aurora.
På kontrollen var det noe som ikke stemte, og legene tok nye prøver. Aurora måtte tilbake til sykehuset, og denne gang var ikke cellegift nok. Beinmargen var nok en gang full av kreftceller, og det ble bestemt at hun måtte få en ny.
Foran henne lå nye lange måneder med forberedelse til operasjonen, og et halvt år med isolasjon etterpå.
I dag er Aurora 26 år gammel, og hun er frisk. Når hun tenker tilbake på tida på sykehuset husker hun lyspunktene, som trivselssykepleier Mads Bøhle som ordnet så Aurora og faren fikk en hel kinosal for seg selv for å se film.
Men det var også tungt å være langt fra familie, venner, dyr og den normale hverdagen. Ikke bare for Aurora, men også for lillebroren hennes.
I studio var hun klar på at familiehus ved sykehusene kunne gjort hverdagen enklere for familien hennes.
– Det er helt fantastisk. Ikke bare for pasienten, som kan komme seg ut fra sykehuset og få en noenlunde normal hverdag, men også for resten som da kan være sammen med den som er syk. Det kan være veldig betryggende, sa hun.
SJEKK OGSÅ:
