Da Amanda Delara slapp «Paper Paper» i 2016, var det en artistdebut som overrasket flere.
Låta handlet om klasseskiller og ble til etter en klassetur i Monaco der Delara ble bevisst på økonomiske ulikheter.
Spørsmålet som mange i musikkbransjen stilte seg på denne tiden var: Var det egentlig mulig å slå gjennom som en norsk popstjerne med dype, politiske tekster?
Ikke minst: Hvorfor ville Delara gjøre det så vanskelig for seg selv?
Erna Delara
Vi befinner oss på Dansens Hus i Oslo under bransjefestivalen Bylarm. Delara har akkurat vært på scenen sammen med Mona B. Riise og Thomas Kongshavn for å snakke om låtskriving.
Under paneldebatten har hun pratet om det å skrive politisk popmusikk og hvordan det ikke alltid blir tatt like godt imot. Vi vil at artisten skal utdype, og tar henne til side for en oppfølgingsprat.
Det er spennende tider for Delara. Neste måned slipper hun debutalbumet sitt, og den 24. november skal hun opptre på «P3 Gull». Men først vil vi spole tiden litt tilbake.
– Det var sånne små kommentarer som «skal du bli statsminister neste, eller?»
26-åringen snakker om ting hun hørte i starten av karrieren. Råd om å «roe ned på politikken» kom ofte til den da 18 år gamle artisten, både fra bransjefolk og bekjente.
– Når du er yngre, så er hjernen din mer åpen for det folk sier. Du har kanskje ikke funnet deg selv helt enda, så det er naturlig at du tenker på slike råd.
Zara holder seg til some
Musikkanmelder Andrew Mukuria i Aftenposten minner om at det generelt har vært lite politisk musikk i Norge de siste årene. Og ser man på det som har vært, har det stort sett gått i rap eller punk.
– Politisk musikk i popsjangeren er noe ganske annet. Man tenker at sjangeren er lettere i tematikken. Mange hører nok på for å få pause fra det som er vanskelig her i livet.
Andrew sliter også med å komme på noen som har hatt tilsvarende suksess med slike poptekster som Delara har hatt, både nasjonalt og internasjonalt.
– For eksempel er Zara Larsson veldig politisk engasjert, men hun holder det stort sett til innlegg i sosiale medier. Man hører det ikke i musikken hennes.
– Herregud. <3
Delara var også klar over hvor uvanlig politisk musikk var på hitlistene, noe som gjorde at hun var usikker på hvilken vei hun skulle gå videre i karrieren. Var det plass til en norskiraner som skrev om urettferdighet og økonomiske forskjeller?
Samtidig som disse tankene surret rundt i hodet, ble hun invitert til «P3 Live» for å gjøre en cover:
– Jeg var ikke sikker på hva jeg ønsket musikalsk fra Amanda Delara. Frem til hun covret Karpe-låten «Gunerius», skrev Aftenposten senere.
«Gunerius»-coveret ble blant annet brukt i Skam og har i dag 14 millioner strømminger på Spotify. Også originalartistene ble åpenbart fornøyd:
Ubevisste tanker
Litt senere kom låta «We Don’t Run From Anyone», inspirert av damer i Saudi-Arabia som kjørte bil før det var lov. Låta ble brukt i introen til «Mesternes mester», og suksessen gjorde Delara selvsikker – selvsikker på at det var mulig å lage politisk pop i Norge.
Men det at noe er mulig, betyr ikke at det er enkelt. Hvorfor ville hun gjøre det så vanskelig for seg selv?
26 åringen trekker pusten og tenker seg om. Etter litt «mhm», utdyper hun:
– Det er ikke sånn at jeg går inn i studio og tenker at nå skal jeg lage noe politisk. Jeg lager egentlig bare det som kommer naturlig til meg og som har surret i hodet mitt.
Nærmere forklart: Dersom du hører en politisk Delara-låt, så kan du være trygg på at hun har opplevd noe som har satt i gang en tankeprosess dager eller måneder før.
– Jeg tror kjernen ligger i at jeg er en person som bryr meg om det rundt meg. Jeg reflekterer mye, og da blir det bare slik. Jo eldre jeg har blitt, jo mer har jeg bare innsett at det er noe jeg kan være stolt av fremfor å dytte det vekk.
Kronikk eller musikk?
Etter hvert ble skeptikerne mot «den politiske popen» stillere. Men fortsatt var det ikke bare enkelt å omfavne det seriøse.
– Jeg har følt at det har vært en forventning om at jeg skal kunne noe om alt.
Stadig blir hun spurt om å skrive kronikker og kommentere diverse temaer. Men Delara har bestemt seg for at det skal være musikken som er hennes talerør.
I senere tid har hun stilt opp i intervjuer om protestene i Iran, til og med på iransk TV, men dette er heller unntaket enn regelen.
– Det er ikke noe vits i at jeg setter meg ned og skriver kronikker. Effekten ved å lage en låt er så sykt mye større.
Også plass til «Josefin»
Etter hvert som Delara ble mer selvsikker til å stå i sin stil, dukket det også opp en annen tanke. Var hun nå låst til én type musikk?
– Det kom etter hvert en slags følelse om at det måtte være noe viktig knyttet til musikken min for at den skulle være verdt å høre på, forklarer hun.
Derfor har hun de siste årene funnet sin egen teknikk for hva hun skal lage.
– Svaret ligger der hjertet er. Så lenge jeg er åpen for å følge hjertet, så kan det dukke opp andre låter også. Alt kommer an på dagshumøret.
Med en slik innstilling har hun blant annet havnet på hitlistene i Tyskland med låten «Checka» sammen med den tyskspråklige rapperen Loredana, og gitt ut låta «Gone for the night» med de svenske rapperne Adaam og Robbz x Brookz.
– Jeg tror ikke folk lenger vet hva som kommer fra meg. Det syntes jeg er gøy.
Det var også hjertet som gjorde at hun i sommer endte opp med å ha den sjette mest strømmede låten i Norge. Coveren av svenske Albin Lee Meldau sin «Josefin» ble til fordi låta var klistret til Delaras hjerne. Hun la ut en liten snutt på TikTok, og etter en voldsom respons skjønte hun at dette måtte ut.
– Det var et øyeblikk av å catche noe rent. Da vi skulle spille den inn, hadde jeg hele veien en tanke om at det skal føles som man danser i en blomstereng.
Både Amanda og Delara
November blir en travel måned for norskiraneren. I tillegg til å spille på «P3Gull» med låta «Didn’t You Know» skal hun også slippe debutalbumet sitt.
– Jeg håper at det er et tydelig konsept og et tydelig budskap. Singlene hun har sluppet i høst, har vært veldig fine, så jeg har veldig store forhåpninger, sier Aftenposten-anmelder Andrew Mukuria.
Selv beskriver Delara det kommende albumet som en selvbiografi.
– «Josefin», «Gunerius» og «Nå er det oss» er tre av dine mest strømmede låter. Du vurderte ikke å gi ut debutalbumet på norsk?
– Godt spørsmål! Jeg prøver å ha et perspektiv om at man kan gjøre begge deler, og at jeg ikke trenger å låse meg til ett språk. Det er litt som identiteten min og navnet mitt.
– Jeg er jo født Delara, men da mamma og pappa kom til Norge, så skjønte de at jeg trengte et norsk navn òg. Dermed ble det både Amanda og Delara.
Årets «P3 Gull» går av stabelen fredag 24. november. Du kan følge sendingen direkte på P3.no, på NRK 1 og i NRK TV fra kl. 20.05.
Journalist: Espen Roness
Illustrasjoner: Veronica Falsen Hiis
Foto: Tom Øverlie
MER OM «P3 GULL»:
