– Vi pleier å si at den dagen det ikke blåser i Lesja, så velter det en høne, forklarer Synne Vorkinn.
Vi står utenfor barndomshjemmet hennes: en «Jakten på kjærligheten»-verdig gård, med stor plass, trampoline i hagen og en gammel jeep i garasjen.
På noen få år har 25-åringen, under artistnavnet Synne Vo, blitt en av landets mest anerkjente låtskrivere. På CV-en kan hun blant annet føre opp hits som Chris Holstens «Smilet i ditt eget speil» og Hkeems «Danser videre i livet».
Det er også tredje året på rad hun er nominert til «P3 Gull», denne gangen både til «Årets artist» og «Årets låt». I år skal hun også spille live på prisutdelingen.
Hvordan endte «Årets Lesja-ambassadør 2021» opp med et så stort publikum?
For å bli klokere, gjorde vi det eneste rette. Vi inviterte oss selv hjem til Synnes barndom. Hjem til Lesja!
Perfekt for årets julekort
Sola skinner i innlandsbygda. Kommunen med i underkant av 2000 innbyggere viser seg fra sin beste side, til tross for den vante vinden.
Første stopp på Lesja-omvisningen er naturligvis en kjapp tur hjem til mor og far.
Synne prøver å komme hjem så ofte som mulig, men karrieren og voksenlivet gjør at det sjelden blir tid utenom høytidene.
Vi blir møtt med en grundig gjennomgang av historien til huset og gårdsplassen, levert av pappa Kjell Vorkinn.
Her har slekta holdt til i generasjoner, og nabogården drives av søskenbarnet.
– Jeg tror ikke jeg hadde vært den artisten jeg er, eller skrevet låtene jeg skriver, dersom jeg ikke kom fra denne plassen og hadde hatt den oppveksten jeg har hatt, sier Synne.
Hun legger til at det muligens er noe som gjelder for alle artister. Men vi har hørt historien til artister fra by-asfalten før. I hvilken grad kan vi høre ku-lukta, samfunnshuset, eller Tora og Lars Berger i Synnes musikk?
Et uvanlig prosjekt
Da Synne vokste opp, hørte hun aldri gudbrandsdøl på radioen. Det var aldri gudbrandsdøl på «VG-lista». Gudbrandsdøl ble aldri brukt i bakgrunnen på rørende TV-øyeblikk.
– Jeg hadde litt komplekser rundt min egen dialekt og fordommer om at folk ikke ville forstå det. Jeg sang og skrev først på engelsk og normert nynorsk, for jeg trodde ikke det ville fungere på min egen dialekt, forklarer hun.
Etter å ha gått et år på poplinja på Trøndertun folkehøyskole, begynte hun i 2020 på musikkskolen Limpi i Lillehammer. Her ble hun derimot rådet til å se vekk fra sin egen artistkarriere og holde seg til låtskrivingen.
Synne tror ikke så mange der forsto artistprosjektet hennes.
– Det var en mentor jeg hadde som sa rett ut: «Synne, du er ikke noen artist. Du er en dritgod låtskriver, hold deg til det!» Jeg tror nok det ble sagt med kjærlighet, for de mente at jeg burde flytte til LA eller London og prøve meg der.
– Men jeg tror bare de hadde litt andre ambisjoner for meg, enn jeg hadde selv.
Hun understreker at tiden på Lillehammer-skolen har vært uvurderlig for låtskriveren Synne Vo.
– Selv om jeg ikke fikk jobbet så mye med mitt eget artistprosjekt der, så fikk jeg et mye mer bevisst forhold til hva låtskriving er, og hva som gjør en låt bra.
Hva med studiene?
Det var ikke bare Limpi-mentorene som var skeptiske til om Synne egentlig var en artist. Vi tar etter hvert turen til Lesja helsehus for å besøke bestefaren til Synne på 96 år, Hans Vorkinn.
Med unntak av litt redusert hørsel, er det en sprek og klar 96-åring vi har med å gjøre. Men bestefaren har også en litt moderat holdning til artistkarrieren til Synne.
– Det der er ikke noe musikk for meg, og det er ikke noe du kan holde på med for alltid!
Synne tar kommentarene fra bestefar med knusende ro og forteller han at hun i november skal spille på «P3 Gull». Reaksjonen fra 96-åringen kommer fort:
– Skal du det? Men får du tid til studiene også, da?
Gaula på
Til tross for litt skepsis fra bestefar og mentorer, så var det likevel artist Synne ville bli. Før hun begynte på Limpi hadde hun spilt inn en låt for seg selv, som hun bestemte seg for å slippe alene: «Ikkje tenk på meg».
Denne låta er spesiell på flere måter for Synne.
Hører man på «Ikkje tenk på meg», kan man nesten ikke skjønne at det er samme artist som senere har gitt ut låter som «Lykke te» og «Mvh». I tillegg til å synge på normert nynorsk, har hun også en ganske annerledes vokalstil.
– Den singelen spilte jeg inn før jeg egentlig hadde noe studio- og artisterfaring. Den eneste erfaringen jeg hadde, var fra koret her i Lesja. Jeg tenkte egentlig bare at jo sterkere jeg synger, jo bedre bærer det.
For i kor er kanskje fokuset først og fremst å synge høyt og tydelig, fremfor at det skal være så forbanna fint?
– Jeg hadde ikke noe forhold til å forme stemmen min noe. Jeg bare sang og gaulet, liksom, konstaterer i hvert fall Synne.
Og pågangsmotet til Synne viste seg andre steder enn bare i vokalen. Med hjelp fra med-gudbrandsdøl Anne Enger pitchet de låta inn til ulike radiokanaler. Plutselig hadde hun «Ukas låt» på P3, som igjen førte til at hun ble signert til Warner og fikk mer tid i studio.
Plateselskapet oppfordret henne til å synge på sin egen dialekt, og etter hvert lærte hun seg også å synge mer melodiøst. Allerede på neste singel, «Ett minutt», hører man en mer melodisk Lesja-dialekt.
– Mannlige artister begrenser seg i mindre grad
Barnekoret til Synne har inspirert henne på flere måter. Vi tar oss en tur til Lesja sentrum (en Joker, en kafe og kommunehus) for å møte mangeårig dirigent og mottager av kongens fortjenestemedalje, Paul Gunnar Lien.
I over 40 år har han vært dirigent for Lesja barnekor, og han beskriver Synne sitt kull som ekstra spesielt.
– Det gikk jo rykter i hele Gudbrandsdalen om hvor flinke dere var!
Paul var den eneste Synne kjente som levde av musikk, og det var han som fikk henne til å elske musikk i barndommen. Paul var også med som dirigent da Synne og noen venninner var med i «Norske Talenter» i 2011.
– Det viktigste jeg ville lære barna, var å ha det gøy med musikken og ikke tenke at alt må være så seriøst.
Og det gøye har for alvor fått plass i musikken til Synne det siste året. Tekstene på «Mvh» og «Ok» har flere humorelementer i seg og er både sassy og ironiske.
Hun forteller at det har kommet reaksjoner på linjer som «Har tunga hass i munnen min, men deg inni tankan», fra «Årets låt»-nominerte «Mvh». Men selv liker hun at det er litt direkte, selv om noen kan syntes det er ekkelt.
– Mannlige artister begrenser seg i mindre grad i tekstene sine. Mange av oss jenter som skriver låter, er derimot mye mer ordentlige og pertentlige. Så jeg synes det var gøy å skrive en låt om at jenter også kan bruke ligging som et verktøy for å komme seg over noen.
Sola er på vei ned i Lesja, og vi gjør oss klare for å spise middag hjemme med mor og far.
Elggryta med tyttebærsyltetøy kunne ikke passet bedre på en dag som dette. På samme måte som skogens konge trenger noe friskt for å bli helt perfekt, kan man kanskje si det samme om Synnes musikk.
For sammen med den folkelige dialekten og den jegerske stå-på-viljen, er det kanskje også de direkte tekstene og den småfrekke humoren som har gjort at Lesja plutselig er på det norske popkartet.
Årets «P3 Gull» går av stabelen fredag 24. november. Du kan følge sendingen direkte på P3.no, på NRK 1 og i NRK TV fra kl. 20.05.
Tekst: Espen Roness, NRK P3
Foto: Runar Lindseth, NRK P3
Grafikk: Veronica Falsen Hiis, NRK P3
MER OM «P3 GULL»:
