Hvorfor synger så få artister på norsk? P3s musikkkommentarer synes vi skal gjøre som svenskene og trykke morsmålet til vårt bryst.
Hva er det som har gjort at ordet ”norskspråklig” har fått en kulhetsgrad på linje med ”posevafler” og ”kommune”? Det er noe verneverdig, voksdukskledd og Jan Eggumsk over det. Unge norske band vil ikke være Jan Eggum. Ei nødvendigvis heller Dum Dum Boys, Raga Rockers, deLillos eller Jokke. Unge band og artister vil slå seg opp og frem nettopp i kraft av å være nye, unge og friske.
Sett i sammenligning med våre svenske naboer er forskjellen stor. Hvor blir det av Norges Kent, Bob Hund, Dungen eller Hästpojken? Eller identitetsskapere som de nye ”-en”-elektronikaartistene Familjen, Parken eller Maskinen?
Føler seg nakne
Norske artister sier gjerne at de føler seg nakne når de synger på norsk. Henvendelsesformen er mer direkte, og det blir viktigere å ha noe å fortelle. Vi trenger både engelsk- og norskspråklig popmusikk, men det er noe fundamentalt galt dersom artister må ha en fremmedgjort distanse til sitt eget uttrykk.
Norsk = neonfarger?
Hos kulturbrødrene mote og musikk oppstår de fleste nye retninger og subkulturer som en reaksjon på det etablerte – en motkultur. Kanskje har norskspråklig musikk, ikke ulikt neonfargene som har blitt plukket opp igjen de siste årene, ligget med brukket rygg akkurat lenge nok til at det igjen er på vei til å bli kult?
Alt går i sykluser og ting kan tyde på at man snart kan spørre seg selv: aner vi konturene av en slags New Norsk-bevegelse? Den nylige UK-signeringen til bergensksyngende Casiokids – med påfølgende spilling på USAs største bransjefestival CMJ nå til uken – tyder ihvertfall på at utlandet er klare også til å ta mot morsmålsartister.
Begynner å ulme
Det begynner nå altså endelig å ulme på riktig sted – ikke på akademiske musikkfora eller i ovenfra-og-ned-debattinnlegg – men i undergrunnen. Heller enn å se på denne ”nakenheten” som en hindring har nå flere band, spesielt fra Bergen og Bodø, valgt å omfavne dette og gjøre det til et virkemiddel. Flere av disse har den siste tiden gjort seg bemerket på Urørt og P3. Det er tidvis skranglete, rått og upolert, men det er også nytt og annerledes – mye på grunn av språket og teksten.
Anbefalingen er sterk og klar fra Urørt-redaksjonen: våg å bruk eget språk! Trenger du inspirasjon, så lytt til noen av de bandene vi har funnet for dere på miksteipen under!
Gå til Urørt
Jørgen Hegstad er musikkprodusent i P3, Henning Severud er gruppeleder og musikkprodusent for Urørt.