Årets statutter er delt ut, champagneflaskene er tørre og kjolene er glemt. Spellemann er nøkternt sett Norges mest betydningsfulle prisutdeling per dags dato. Er det da riktig at snevre juryer bestående av fem personer, atpåtil håndplukket av Spellemannkomiteen, skal avgjøre hvilke artister som både skal nomineres og kåres, spør P3s musikkprodusent Wolgang Wee.
Inkompetente juryer
Før jeg brenner samtlige broer til mine musikkkollegaer, er det viktig å presisere at det er ikke medlemmene, altså bidragsyterne, som er inkompetente, men juryene som enhet. En jury bestående av fem personer er ikke et representativt eller solid nok grunnlag for å peke ut hvilke artister som fortjener heder, ære og god PR i beste sendetid.
Ei heller rettferdig, noe Madcon fikk oppleve på lørdag.
Ryktene skal ha det til at det ble opprettet en egen eksportpris kun for å hedre Madcon for årets listeherjinger i Europa, da det ble klart at den blendahvite halvparten av Spellemannkomiteen gikk for låtskrivergeniet fra nord fremfor superduoen som nesten hele Europa kan navnet på etter 2008. Og da spør jeg igjen, hvorfor skal en så snever jury avgjøre Norges største musikkpris? Hvorfor er det ikke et bredere utvalg av relevante bidragsytere med i prosessen?
Gass, olje og metall
Misforstå meg rett, jeg er tilhenger av jurykonseptet fremfor et rent sms-kappløp, men hvorfor ikke blande inn flere fagfolk og få et mer troverdig og rettferdig resultat? Med ordet fagfolk mener jeg ikke nødvendigvis flere navlebeskuende musikkjournalister, men også kunnskapsrike platepushere på Platekompaniet, konsertbookere og artistene selv.
Dessuten spytter man på Norges største eksportvare de siste årene, metall, når man plutselig oppretter en eksportpris fordi det ville sett nakent ut at Madcon gikk hjem med bare én pris – som attpåtil er fra folket.
For mye makt
Jeg tror ikke folk flest, eller mange av artistene for den saks skyld, faktisk vet at juryene er så små som de er. Prosessen foregår slik at de som tidligere har sittet i juryen hvert år får adledning til å anbefale kollegaer, eller musikkinteresserte venner for den saks skyld, til å sitte i neste års jury. Og jurymedlemmenes innsats belønnes med gratisbillett til TV-showet og, inntil i år, billett til det prominente Spellemann-nachspielet.
Jeg har selv sittet i juryen i hiphopkategorien i tre år, frem til jeg i år meldte meg inhabil. Hvert år har jeg sittet og undret meg over at jeg faktisk har sittet med tjue prosents innflytelse for å avgjøre en viktig og gjev musikkpris, som henger høyt for så og si alle norske artister.
If it’s broken, fix it
Som ikke det var nok, sliter også Spellemannkomiteen hvert år med å finne nok folk til å sitte i de forskjellige juryene. Så man kan anta at det har blitt gjort noen reserveløsninger her og der gjennom årene…
Det holder ikke å bestikke seerne med å legge ut «Årets Hit» og «Årets Musikkvideo» som rene SMS-kåringer (på den sistnevnte stemmer folk uansett bare på favorittartisten sin, ikke den beste videoen). Formann Larry Bringsfjord og resten av komiteen bør sette seg ned og lage en nominasjonsnøkkel hvor artistene selv, fagkyndige i musikkbransjen og folket i fellesskap avgjør hvilke artister som fortjener en statuett på hylla.
Artistene fortjener det.
