Sia - Everyday Is Christmas

På låven sitter Sia

… og snekrer julemusikk som sliter med å være julemusikk.

«Er juleplater fra popartister noensinne bra?», spurte en kollega da jeg formidlet at jeg hadde fått i oppgave å vurdere Sias nye album som, ja, er hennes julealbumdebut. Det bringer 41-åringen inn i samme klubb som Mariah Carey, Michael Bublé og… David Hasselhoff? Jeg vil ikke svare skråsikkert på spørsmålet, men det kommer vel ikke som julekvelden på kjerringa at en god slump artister før henne har tryna i snøen i forsøket på å bake fram nye juleklassikere.

I Sia sitt tilfelle har hun faktisk ikke covret noe, men heller laget ti, originale julesanger på Everyday Is Christmas. Det er en tittel som stemmer godt, fordi mye av musikken her er nok for hverdagslig til å vekke julegleden.

❤️ Elsker ❤️

Sia åpner den største og «beste» gaven først med «Santa’s Coming For Us», som gjør at albumet får en lysende og livlig begynnelse. Ja, estetikken er på plass med feststemt koring, bjeller, juletekst og det hele, så dette er en låt som faktisk føles som om den hører hjemme i julespillelista. Greit hitpotensiale her den neste måneden, altså.

Påfølgende «Candy Cane Lane» er akseptabel, dog langt mindre original enn den forrige låten. Sia skal ha kred for å ha prøvd å skape nye julesanger, men:

? Elsker ikke ?

Et sentralt spørsmål her er: hva er det som gjør julemusikk til julemusikk? I dette tilfellet mener jeg det meste av Sias låter er middelmådig pop i forkledning, som ikke skaper julefølelsen uansett hvor mange juleord og -uttrykk og bjeller hun pøser på med. «Underneath The Mistletoe», for eksempel, er en låt jeg har sansen for, men ikke som en julelåt. Selv mer oppstemte «Puppies Are Forever» og «Sunshine» er ikke musikk i hvert fall jeg vil høre på mens svoren sprøstekes og korken lirkes av julebrusen.

Derfor er det lite som stimulerer selve julestemninga her, og det gjelder spesielt pianoballadene som tittelsporet og avsluttende «Underneath The Christmas Lights». Det er også nesten som om hun synger med munnen full av marsipan, for hennes nasale framførelse og tilgjorte, grøtete diksjon er mer irriterende enn frydefull.

Ergo er Sias juleskive ekvivalenten til å se digre grønne flekker på plenen på julaften.

Nicolay Woldsdal