En som i begrepets rette forstand har «klart det» de siste årene er Tove Lo, som på CVen – om hun engang opererer med slikt – kan lufte samarbeidene med Coldplay, Ellie Goulding, Wiz Khalifa og en drøss andre. Samtidig har brukt den samme teften for å skrive pop av lignende kaliber for sin egen del.
I likhet med The Prodigy er hun også 20 min forsinka, men spretter ut på scenen til «True Disaster» glad som en lerke, som følges opp av «Lady Wood» – begge fra 2016-skiva med samme navn. Soleklart fengende saker, men såpass er jo forventet av en låtskriver på hennes nivå. – Tjena, sier hun hilsende etter «Influence», og beklager i det minste for forsinkelsen. Og med det får vi høre kveldens første låt fra debutskiva Queen In The Clouds, «Moments», som er mektig pop.
Med Flume-samarbeidet «Say It» smeller det ordentlig, og nå griper hun ordentlig tak i oss. Et hvin går gjennom publikum når de forstår at «Talking Body» er neste ut, og allsangen er såpass sterk at hun retter mikrofonen mot oss flere ganger – og det klikker nesten helt for folk når hun tide med siste refreng drar en signatur-puppeflash. Vi får en dose dansemusikk mens hun forlater scenen for å klemme og feste litt med de på bakkeplan. Fortsetter det slik er det hele bænkers.
Men alle blir ikke værende i hennes hule hånd selv om hun er god til å «bjuda på» seg selv. Det er tydelig på «WTF Love Is» for mange blir mer opptatt av å plapre med sidemannen, og selv når hiten «Cool Girl» kommer på får hun ikke den trampejubelen som var ventet. Folk synger med på refrenget da, og Lo klarer å få alle til å vise sine beste «spirit-fingers». Bandet spiller videre på låta mens hun kort forlater scena.
Lo kommer tibake for «Habits (Stay High)» som en slags seiersrunde. Men selv med selvsikkerheten, autoriteten og talentet hun demonstrerte denne kvelden, var det ikke helt triumferende.
Nicolay Woldsdal
