Det er ikke alltid like lett å vite hva som blir resultatet når 18-åringen fra Tvedestrand setter i gang med et nytt klesprosjekt. Men vågalt og annerledes er det.
Og det er akkurat slik han vil ha det – for Pål ønsker å skille seg ut.
Plaggene har blitt en identitet, og reaksjonene fra mennesker rundt har blitt en god rus.
Men slik har det ikke alltid vært.
? KJOLE ELLER BUKSE? ?
Femine og annerledes klær har alltid vært forlokkende for Pål, helt siden han var en liten gutt.
– Allerede som seksåring ville jeg ha kjoler på butikken, men jeg visste samtidig at det var for jenter, så jeg spurte aldri om det. Jeg turte ikke, forteller han til P3.no.
Først som 14-åring begynte han å eksperimentere med klær. Og da en venn på ungdomsskolen introduserte Pål for motemagasiner og modell-ikoner, var det gjort. Pål falt pladask.
– Jeg ble hekta på en ny verden, men jeg turte fortsatt ikke gå fullt ut i klesveien. Spesielt ikke kle meg i kjoler eller skjørt.
Han ble utslitt av å ikke kunne uttrykke seg slik han ønsket, og om kveldene begynte han å lage feminine klær av gamle skjerf og skjorter. Pål kunne stå i flere timer foran speilet iført akkurat de klærne han ønsket.
Så begynte han å bli mer vågal.
? GRADVIS AKSEPT ?
– Jeg husker første gangen jeg gikk ned til pappa med en lang øredobb i den ene øreflippen. Da reagerte han med en gang. Nå legger han ikke merke til om jeg kommer hjem med fullstendig bleka bryn.
Det skulle ta lang tid, men Pål kunne ikke lenger holde tilbake trangen til å uttrykke seg selv. Gradvis begynte han å endre både utseende og stil.
Det startet i det små, med et skjørt over buksa. Så en kjole over andre klær og til slutt gikk han i skjørt uten bukse.
– Det har vært lang prosess for å få aksept fra andre, men det var også viktig for meg at det skjedde gradvis. Det var først i fjor sommer at jeg klarte å gå i en kjole i offentligheten.
Etterhvert fikk han flere likesinnede venner, og tilhørighet i et miljø blant andre som likte å kle seg annerledes.
– Familien har vært veldig støttende. Spesielt mamma og pappa. De har kanskje vært redde for hvilke reaksjoner jeg skulle få, men jeg opplever bekreftelse fra alle jeg er glad i.
? GRENSELØS STIL ?
I dag er det lite som setter grenser for Pål sitt ønske om å skille seg ut. Han bærer klærne med stolthet.
– Kan det bli for crazy?
– Jeg føler ikke det.
Det er programleder Jenny Skavlan som stiller spørsmålet, i den nye dokumentarserien «Avkledd».
Pål er ikledd en «baggy» hettegenser, maxi-skjørt og en grønn nettingtopp som likner et fotballnett, og Jenny lar seg fascinere av det åpne uttrykket.
– Det ser ut som han kommer fra en sånn progressiv hipster-gjeng i Berlin, men så kommer han fra bitte lille Tvedestrand. Hvordan våger han det? spør hun inn i kameraet.
Og på et vis er det akkurat den reaksjonen Pål jakter på. For klesvalget handler om så mye mer enn å få lov til å kle seg i et skjørt.
? MØTER BLIKKENE MED RAK RYGG ?
Det er vanlig for Pål at andre reagerer på det eksperimentelle klesvalget. Når han går nedover gatene i Oslo får han mange blikk – av alle slag.
Før måtte han ha overskudd for å møte blikkene, og var redd for hva de andre ville si og tenke. I dag gir det han energi.
– Istedenfor å se ned så velger jeg å se opp – og å møte blikkene. Det er dritskummelt, men så retter jeg meg opp.
Det er da den euforiske følelsen oppstår, og Pål kan finne på å telle blikkene.
– Jeg velger å eie det. Nå synes jeg det er fint at jeg kan ha påvirket noens dag. Kanskje de husker meg, og snakker om meg når de kommer hjem. Jeg gir noen et spesielt minne.
Selv de dømmende blikkene gir han energi.
– Jeg eier at jeg er meg selv, og det er deilig. Om noen ikke godtar det så er det surrealistisk. For jeg godtar jo at de kler seg slik de gjør.
Det er likevel er ikke alle steder Pål føler seg trygg nok til å kle seg som han ønsker.
– Det finnes steder der det ikke er like stor aksept, spesielt om man som gutt kler seg feminint. Da må jeg ofte kle meg litt mer «normalt».
?TØFT KLESOPPRØR?
Mennesker trenger å være en del av en gruppe, og det påvirker hva vi velger å kle oss i, mener Ingun Grimstad Klepp, som forsker på klær ved Oslomet.
– Klær viser at du er i stand til å innordne deg, finne din plass, gjøre ditt for å høre til og følge grunnleggende regler i alle samfunn.
Vi viser høflighet, renslighet, hierarki og vår «plass» som voksen eller barn, kvinne og mann, gjennom våre valg av klær. Og de aller fleste kler seg for å ikke skille seg ut, tror hun.
Klepp synes derfor det er fint å se at noen ønsker å eksperimentere med klær.
– Det er jo veldig moro! Og ikke så vanlig. De aller fleste kler seg for å ikke skille seg ut, mer enn å leke og utfordre.
Spesielt spennende er det med menn som tør å utfordre satte kleskoder, synes hun.
– Klesnormene for menn er jo enklere, men også mer begrenset. De er lettere å følge. For kvinner er normen mer variert, og gir dermed også mer rom for variasjon.
✌️ KOMMUNISERER ÅPENHET ✌️
Selv om Pål sin klesstil er utenfor normen, skaper det likevel en følelse av tilhørighet og trygghet.
– Jeg vil passe inn i en spesiell gjeng. Og det er den gjengen som aksepterer, og synes det er kult, at jeg kler meg slik. De menneskene blir jeg også umiddelbart trygg på.
Det handler om hvilke signaler klærne sender ut, tror Pål. Og at åpenhet henger sammen med en aksept for å kle seg annerledes.
– Mennesker som blir nysgjerrige på meg er mest sannsynlig åpne og aksepterende folk.
Pål opplever ofte at klærne er en samtalestarter, og han blir stadig stoppet av fremmede på gata som liker stilen hans.
– En gang ble jeg stående i en halvtime og snakke med en fremmed. Det er nesten som om klærne blir en måte å møte mennesker og bygge nye vennskap på, i et samfunn der det er skikkelig vanskelig.
? FRA SKAM TIL KARRIERE ?
Det har tatt tid for Pål å tørre å finne seg selv i klesstilen sin, og samtidig få aksept for å være annerledes.
Men den særegne stilen har også åpnet dører for den unge Tvedestrands-gutten.
– Jeg har fått modell-oppdrag, mulighet til å bli med på moteshow og designe klær. Det har skjedd så mye det siste året, og det gir meg sommerfugler i magen.
Nå drømmer han stort om å gjøre karriere innen moteverdenen, men viktigst av alt er kraften han har funnet i seg selv gjennom klær.
– Det handler om så utrolig mye mer enn hva jeg har på meg. Jeg får mulighet til å være meg selv 100%.
