En ny uke er tilbakelagt og det er på tide med P3-profilers subjektive synsing om hva som er hett og hva som ikke er det.
Christine Dancke styrer P3-skuta hver lørdag fra kl. 20 til 22, og gir deg en forrykende start på kvelden. Yngve Hustad Reite jobber på motsatt side av døgnet, som super-sidekick i P3morgen.
Ukas stikkord er Paradise Hotel, Twitter og sjelsettende oppdagelser.
Christines heit-liste er som følger:
Britney Spears
Det nye albumet til Brit, Femme Fatale, er skamløst og dødsbra.
Fra dubstep-breaket i ”Hold It Against Me” til bitcrushern i ”Till The World Ends” og bassen i ”Big Fat Bass” – jeg elsker Britney enda mer nå enn etter Blackout (det trodde jeg virkelig ikke var mulig).
Birdy
Jasmine Van den Bogaerde, bedre kjent som Birdy, er 14 år og vant UK Idol for sangere under 18 år i 2008. Hun har akkurat fått sin første hit med sin cover av Bon Ivers ”Skinny Love”, og det høres ubegripelig vakkert ut. Unnskyld hvis jeg fikk deg til å gråte, men kunne ikke la deg gå glipp heller.
Midi-to
Jeg <3 iPaden min. Nå har jeg begynt å ha den med på spillejobb også, etter at jeg oppdaget midi-to som kan styre Seratoen min og legge på masse gøye effekter.
Endelig kan compjutern få stå helt i fred og hendene kan konsentrere seg om platespillere, iPad og mikser. I tillegg er det veldig gøy for meg å gå crazy med appen Dub Siren mens Silje (Christines DJ-partner, red. anm.) spiller. Dry air horn er selvsagt favoritten.
Yngves heit-liste:
Podkasting
Herregud så mye det er å ta av. Jeg ler og fniser på bussen av Radioresepsjonen, Ricky Gervais, Filip och Fredrik og Lørdagsrådet. Mens jeg lærer ting og utvider horisonten min med Radiodokumentaren. Og straks skal jeg begynne å si med selvsagt mine at ”favorittprogrammet mitt er Epstein i P1 fra Svensk Radio. Har du ikke hørt det?” Podkaster du ikke enda? Start med P3morgen, du.
Vårtegn
Jeg nyter å dyrke de nære ting og å være litt gammel av og til. Forleden dag så jeg ei skjor, eller skjære da, med ei grein i munnen, eller nebbet da. Den skulle den bygge reir med, eller rede da. Og min far kunne melde at på hytta vår på Nordmøre hadde krykkja kommet flygende inn fra havet. Krykkje er en liten måse. Eller måke da. Men yngre vårtegn er også lov – første utepilsen (skal nok drikkes i løpet av helga), observasjoner av svensker på longboards og årets solbrillemote – alt dette er noe å glede seg over.
Fredag
Fredag er en vinner hver bidige uke, og det forbløffer meg at den ikke har dukket opp på «Heit eller teit» før. Sette på Kylie Minogue med ”I Should Be So Lucky”, Men At Work med “Down Under”, Taylor Dayne med “Tell It To My Heart” eller Duran Durans “Rio”, med en pils i dusjen. Få ting slår den følelsen.
Christines teit-liste:
Ketil Solvik-Olsen
Kjernekraft har sjelden vært mindre attraktivt enn akkurat nå, men FrP med Solvik-Oslen i spissen mener ulykken i Japan nettopp viser hvor viktig det er å utvikle kjernekraft. Riktignok med thorium heller enn uran, men likevel. «Smakløst.no», som ungdommen ville sagt det.
Falsettsyngende menn
Man må ikke synge dritlyst bare fordi man tror at man kan. Det er ikke spesielt pent å høre på. Falsett på noe annet, er dere snille.
Paradise Hotel
TV3 har svikta på castingfroten i år og skuffet en hel nasjon med realityglade kikkere. En mer kjedelig gjeng skal du lete lenge etter. De er verken pene eller slemme, liksom. #FAIL som man sier på twitta.
Ta quizen: Er språket ditt dårlig nok for Paradise Hotel??
Yngves teit-liste:
Tiden
Hvorfor må den være så relativ? En lang vinter ligger bak meg. Den har vært så lang at jeg har touchet borti en slags depresjon, men likevel har den rast av gårde.
For meg er 2011 helt ferskt fortsatt, og jeg har bare såvidt rukket å være på skitur. Det er rart, hva? Hvor langsomt tiden kan gå, selv om man ikke rekker å gjøre noe som helst? Tiden altså. Skikkelig teit.
Realityungdommen nå til dags
Hvor medievant kan man være? Samtlige deltakere på årets realityserier kjenner konseptene så til de grader at man ikke vet hva man ser på lenger. De vet hvor de skal gråte, når de skal lyge og hvordan de best blir lurt. Og de sier rørende og treffende ting stadig vekk. Til gjengjeld blir det mindre arbeid på dramaturger og klippere da. Muligens er det positivt.
Twitter på søndager
En lang lang rekke av anbefalinger, kredhilsener, drittslenging og selvopphøyelse.
”Dette gjør/ser/synes jeg i dag”-mentaliteten virker å ta av på lik linje med fylleangsten.
Det minner litt om rekken av predikanter i Life of Brian, alle har hver sin mening og skal få andre til å synes det samme. Får meg til å tenke på strofen fra Alf Prøysens «Æille Har et Syskenbån På Gjøvik»: ”Og motet stig og praten går og ingen kæin forstå / at æille prate like høgt og ingen høre på”. Som nyetablert bruker av nettsamfunnet holder jeg meg pent borte på søndager.
