Ideen bak I Am Not A Human Being er egentlig såre enkel. Etter togkræsj-i-sakte-film-floppen Rebirth ble New Orleans’ store sønn fengslet i et års tid for diverse idiotiske forhold, noe som har gitt liten, om noen mulighet til å spille inn noe nytt. Alt her er altså, logisk nok, overskuddsmateriale fra tidligere.
Dermed blir markedsideen omtrent som følger: Flopper albumet har ikke Wayne og plateselskapet Cash Money tapt noe som helst, all den tid de står på stedet hvil i forhold til ståa før Lil Wayne røyk inn etter Rebirth. Dersom albumet gjør det marginalt bedre enn håpløse Rebirth, har Cash Money tjent inn de få utgiftene de hadde på skiva, og muligens skapt en viss forventning til Tha Carter IV i slengen. Gjør albumet det uhyre godt, vil Wayne igjen ha momentum når han slipper ut av fengsel. Ingen har noe å tape, med andre ord. Aldri et godt utgangspunkt for en skive.
I Am Not A Human Being er således den minst spektakulære offisielle utgivelsen Lil Wayne har gitt fra seg siden før Tha Carter. Albumet er verken hysterisk, latterlig bra (Tha Carter II, Tha Carter III) eller uforståelig dårlig (Rebirth), og den bakenforliggende ideen er påtakelig til stede fra albumet åpner med «Gonorrhea» til det ti spor senere rundes av med skivas beste spor, mixtape-harde «Bill Gates».
Vi får en god dose med Cash Money-gjesteartister (Drake på det jevne og en sulten Nicki Minaj), et par lyttverdige vers og noen glimt inn i Waynes eksepsjonelle tekstunivers uten å bli blåst av stolen, og en hel del produksjoner som forståelig nok ikke har kommet med på Waynes tidligere utgivelser (rent bortsett fra tittelsporet, henta fra tida da Wayne hadde en gitar han ikke kunne spille på rundt halsen, som faktisk ville gjort Rebirth ørlite grann bedre. Ørlite). Fansen kommer sikkert til å sette pris på det, andre gjør lurt i å hoppe over.
Hva den mest toneangivende rapperen de siste tre-fire åra kommer til å gjøre når han slipper ut og skal slippe Tha Carter IV blir vel verdt å følge med på. Det største problemet med I Am Not A Human Being er at albumet går rundt elefanten i rommet – spørsmålet «hva nå?» kan umulig bli besvart, i og med at alt som er putta på skiva er irrelevant for problemstillingen. Utgivelsen er altså blitt slags treningskamp i albumformat. Og treningskamper er stort sett passe begivenhetsløse, uansett hva stillingen blir til slutt.
Andreas Øverland
I Am Not A Human Being er i salg over disk først fra 18. oktober, men albumet er tilgjengelig i Wimp og Spotify.
