Frida Amundsen oppnådde en viss suksess med debutplaten September Blue, takket være den massive hitsingelen «Closer», som var årets mest spilte låt på norsk radio i 2011 (jøye meg, som tida flyr).
Noen varige avtrykk i pophistorien satte albumet imidlertid ikke – til det ble Amundsens grått produserte visepop for låtfattig og motstandsløs.
What You Asked For er på de fleste vis en sterkere skive enn forgjengeren. Paletten er utvidet, og selv om Marit Larsen (som bidro på debutalbumet) fortsatt er en lysende ledestjerne i dette universet, prøver Amundsen seg her på flere ting. På godt og vondt.
De referensielle dryppene strekker seg fra First Aid Kit til Lana Del Rey, og forhenværende assosiasjoner til reklame for reiseoperatører og lettmargarin fortrenges allerede i løpet av åpningssporet «100 Love Songs» og dens utvetydige «I’ll break you down, down, down».
Kent-frontmann Joakim Berg og Janove Ottesen er involvert på låtskriverfronten, men det er Frida Amundsen som trekker det tyngste lasset – hun synger bedre og mer involvert (hør for eksempel fine «Only Just Begun»), og tar unektelig større sjanser som artist, med flere mothaker og lekre detaljer lagt inn i produksjonen.
«Told You So»:
Tross gode tilløp og fravær av direkte dårlige låter: What You Asked For mangler like forbasket en enhetlig retning eller en bærende visjon – i 2015 det eneste gode argumentet for å gi en plate, strengt tatt.
Flertallet av sangene seiler forbi uten å feste seg, og de som gjør det – «Shut My Eyes», «What If» og «Told You So», for å ha nevnt de som har størst sjanse for å lydlegge året – høres ut som om de er kokt sammen på rester av de siste fem årenes samlede pophistorie, uten at noen av smakene virkelig stikker seg ut.
Dermed blir det vanskelig å skulle anbefale dette. Om det er lov å komme med et ønske til neste utgivelse, slik platetittelen antyder: Mer egenart i monitor, takk.
Marius Asp
