Sunderland-kvartetten Field Music, med det høflige, litt keitete brødreparet David og Peter Brewlis som kreativ nukleus, kunne valgt å gå i flere retninger etter det fortsatt overveldende tredjealbumet Field Music (Measure) – mitt definitive favorittalbum fra 2010, for ordens skyld. Sjeldent har jeg hørt et band kombinere fullblods popteft og nærmest urimelige ambisjoner med samme slagkraft.
Plumb er, i skarp motsetning til forgjengeren, et album der helheten til tider står i fare for å viske bort de enkelte bestanddelene. Her er ingen ”Them That Do Nothing”, ”Measure”, ”Let’s Write A Book” eller ”Effortlessly” – bandets eneste tilløp til publikumsfrieri er i denne omgang singelen “(I Keep Thinking About) A New Thing”, som for sikkerhets skyld er (mal)plassert helt til slutt på platen. Uten at det nødvendigvis er noe problem.
(I Keep Thinking About) A New Thing by Field Music
Det er nemlig nok av sonisk snop å meske seg med fram mot den. Særlig første halvdel av skiva er råsterk, med ”Start The Day Right”, ”Sorry Again, Mate”, ”New Town” og ”A New Town” blant høydepunktene i bandets katalog. Dette er mat for vintermagre hjerter og nedsnødde hjerner – låter som overrasker, gjerne flere ganger i løpet av et minutt, uten at de stadige taktskiftene og vendingene oppleves påklistret.
Mot slutten av albumet sniker den paradoksale fornemmelsen av at 15 låter strødd utover 35 minutter både er for mye og for lite seg på, og jeg skulle gjerne hørt skisser som ”How Many More Times” og ”Ce Soir” i hakket mer utbygde versjoner.
Inntil videre er med andre ord fortsatt Field Music (Measure) det naturlige stedet å innlede et bekjentskap med Brewis-brødrenes eksentriske, uforutsigbare og ofte svært rørende univers. Plumb, på sin side, vil kjapt kreve en hel vår å komme ordentlig til bunns i. Arbeid blir ikke mer lystbetont.
Marius Asp
